Demokratene klarte ikke rive ned Amy Coney Barrett. Hun har stjernekvaliteter som gjør at motstanden smeltet bort. Foto:  Andrew Caballero-Reynolds/AP/Scanpix

Donald Trump er en fare for demokratiet. Budskapet hamres mot oss fra tilnærmet samtlige medier og politikere. Og det er en grunn til det, de har nemlig helt rett. Det er sant at Donald Trump representerer en større trussel for de fleste av dagens demokratier enn noen andre politikere.

Hva de ulike aktørene ikke sier noe om, er hvilken form for demokrati Trump angriper. Hvilken revolusjon han er en av de få i den vestlige verden om å bekjempe.

Det handler nemlig om vår tids forståelse av det liberale demokratiet, en form for demokrati som krever at vi bøyer oss for en virkelighetsforståelse der sannheten er privatisert og etikken plassert i skriftestolen. Det er en ideologi som dyrker det grenseløse, det relative. Vi kan kalle den ny-liberalisme. Det er en utfordring å definere den.

Mediene, akademia, politikere og andre er nemlig forsiktige med å innrømme at det er noe nytt som har overtatt den tradisjonelle forståelsen av liberal tenkning. Det er en sekularisme der det verste man kan påstå, er at det finnes noe større enn oss. Selv vår egen konge sier nå at «det er ingen som har lov til å bestemme over individet på det private området», og definerer slik det nyliberale demokratiet svært presist.

Kongen snakket om samlivsetikk, men prinsippet gjelder flere steder. Det handler om fravær av sannhet og objektiv vitenskap. Vi snakker om en virkelighetsforståelse som gjør det naturlig med frihandelsavtaler med Kina, dekolonisering av akademia, LHBTIQ-rettigheter, abort, normalisering av islam, fri innvandring, nedbygging av nasjonalstaten osv osv.

Hva mediene i Norge ikke liker å snakke om, er at Donald Trump ikke er alene om å reagere på det vi kan kalle den nyliberale revolusjonen. Han har cirka halvparten av den amerikanske befolkningen bak seg, en befolkning som kjenner sitt opphav og sin historie.

Det amerikanske folket er nemlig ikke som oss. Landet ble etablert av kristne immigranter, troende som fant en trygg havn i Amerika. Det finnes ingen stat som har et slikt eksplisitt definert utgangspunkt som det vi finner i USAs uavhengighetserklæring, der det står:

Det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.

USAs republikanere blir skremt av hva de ser hos demokratene. Norske journalister forstår ikke dette. De klarer ikke å se omfanget og dybden av den etiske og ideologiske revolusjonen vi har vært gjennom, at det er Demokratene som driver USA bort fra landets grunnvoll, de skjønner ikke at USAs konservative ser dypet i den avgrunnen vi er på vei mot.

Da Amy Coney Barrett ble nominert til ny dommer for USAs høyesterett, sa Demokratene at hun ikke var egnet, ettersom hun ikke delte deres syn på LHBTIQ-verdier og fri abort. De var frimodige nok til å kalle dem for amerikanske verdier. USAs konservative vet at det er nettopp disse liberale «verdiene» som kan ødelegge alt det som gjør USA stort, som gjør vår tid til gudenes kamp mot demoner, slik forfatteren G.K. Chesterton beskriver romerne og deres kamp mot Karthago, en by der man ofret barna for å blidgjøre Molok.

Når Joe Biden sier at hans administrasjon vil beskytte transseksuelle rettigheter for amerikanere, inkludert barn, og arbeide for at det er «ingen diskriminering» i loven, ser republikanere lenger enn til dagens prideparader, de kan sin bibelhistorie og vet hvilken kultur som vokser fram. For dem fremstår Kamala Harris som en moderne Astarte. Republikanerne vet at dagens LHBTIQ-aktivister vil gjøre barna til statens eiendom, at de vil ta barna fra foreldre hvis det blir konflikt om kjønnsidentitet og foreldrene ønsker å påvirke barnet i biologisk retning. USAs konservative kjenner igjen demonene når de ser dem.

Men for USAs demokrater handler det om mer enn flytende kjønnsidentitet, mennesker som ikke er sin egen kropp og sex uten etikk. Selv ikke fri abort gjennom hele svangerskapet er kontroversielt. Da New York gjorde dette mulig for statens innbyggere, ga guvernøren, Andrew Cuomo, ordre om at området der World Trade Center stod, og der minnesmerket nå står, skulle lyssettes i rosa for å feire liberaliseringen. De vil fjerne troen på en skaper som står over oss. De vil ha kontroll over livet selv.

Kamala Harris vil at kristne som mener abort er synd, eller tar avstand fra LHBTIQ-bevegelsen, ikke skal få administrative stillinger i det offentlige eller ved landets domstoler. Pete Buttigieg var tydelig i sitt nei da han ble spurt om det var rom for abortmotstandere i det Demokratiske partiet.

Vi bør derfor ikke bli overrasket over at det er i Demokratisk styrte stater det er tillatt med legeassistert selvmord. For dem er det snakk om demokratiske rettigheter.

Vi kan like gjerne si at det nyliberale demokratiet ikke gir rom for konservative stemmer.

Den nyliberale revolusjonen polariserer USA, et USA som fremdeles har mange av sine røtter intakt. Det handler om alt det USA en gang ble bygget på, og som Demokratene nå angriper. Derfor er dagens valgkamp i USA så viktig, for begge parter.

Så jo, Donald Trump og alle hans velgere er en fare for «demokratiet», Demokratenes oppfattelse av demokratiet. Et demokrati som ikke tåler ideen om at vi alle har fått visse rettigheter av vår skaper, og som krever at vi alle bøyer oss for en nyliberal verdensorden.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!