Soldatene ved Hans Majestet Kongens Garde jobber seg gjennom gjørmeløypen. Foto: Sebastian Christiansen/Forsvaret

Regjeringen ble på forsommeren stilt i pinlig forlegenhet da Stortinget sendte i retur langtidsplanen for Forsvaret. Det har aldri skjedd før.

Stortingets opposisjonspartier ville ikke ta i planen fordi den etter Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets, Senterpartiets og SVs mening var altfor løs og uforpliktende. Fredag kom regjeringens tilbakemelding til Stortinget.

Der bekrefter regjeringen at landet fortsatt skal forsvares med løsprat. Det kommer ikke én krone mer. Bevilgningene ligger under NATOs mål og krav, som Erna Solberg forpliktet Norge til på NATO-toppmøtet i 2014. Styrkingen av Hæren skjer sakte og halvhjertet. Regjeringen legger helt urealistiske effektiviseringsgevinster til grunn. Personellstyrken skal økes, men på sikt, og det mangler motivasjonstiltak som kan oppmuntre folk til å fortsette en militær løpebane.

NATO satte for seks år siden som krav at medlemslandene skal bruke penger tilsvarende to prosent av brutto nasjonalprodukt på sitt militære forsvar. De fleste NATO-landene har nådd målet. Men Norge er ikke blant dem. 

Dette viser at landets forsvar ikke har regjeringens høyeste prioritet. Høyre var en gang et patent forsvarsviljens parti, men er det ikke lenger. Nå er så mye annet langt viktigere. Den norske stat sløser bort milliarder på resultatløs utviklingshjelp. Enda mer går med til å gjøre opp for importerte muslimers skadeverk. Dette forteller alt om hva regjeringen syns er viktig.

For de enorme beløpene som går med til å hindre hogst i fjerne kontinenters jungel, kunne Norge kjøpt 100 nye stridsvogner fiks kontant. Nå er utrangerte tanks oftere på verkstedet enn i terrenget. Hæren mangler en pansret knyttneve.

Regjeringen overførte Hærens helikoptre fra Troms til Østlandet. Nå befinner mange av dem seg i ørkenen i Jordan for å trene et korrupt regimes militære kampkraft. Hærens helikoptre burde ikke stå ved Amman, men på Bardufoss.

Regjeringen har – også med støtte fra Ap og FrP – fått Stortinget til å gjøre tragiske feilgrep som å legge ned Andøya flystasjon og bruke milliarder på en ny flybase på Evenes. Og så viser det seg at basen på Andenes må beholdes likevel, ikke minst etter amerikanske krav om base for sine egne luftoperasjoner i nordområdene.

I 1990 utgjorde forsvarsbudsjettet tre prosent av nasjonalinntekten (BNP). Nå ligger andelen under to prosent. NATO-kravet skytes ut i en ukjent fremtid fordi alt annet er så mye viktigere enn at nordmenn kan leve sine liv innenfor sikre grenser. Mens Norge i de første etterkrigsårene ennå var et fattig land, sørget Ap-regjeringen og Stortinget for at over fem prosent av nasjonalinntekten gikk til forsvarsformål. Nå når Norge er rikt, er andelen langt under det halve.

Nå er det opp til Stortinget å ta de grepene regjeringspartiene ikke vil ta. Da vil det også avklares om opposisjonen, som utgjør Stortingets flertall, har mot og evne til å gjøre det de sier. Vi frykter at også opposisjonen fortrinnsvis har det mest i kjeften. 

Forsvarsløfter uten penger er som skrift i sand. Eller som daværende sjef for Hæren, nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen, sa det i fjor: «Hvis ikke viljen er til stede hos myndighetene, vil landets politiske handlefrihet begrenses».

Eller som Henrik Ibsen lot Brand uttrykke det: «Viljen frigjør eller feller».

For regjeringens del er det lite som frigjør.

 Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!