Nationen-kommentator Eva Nordlund. Foto: Tun Media.

Avisen Nationen mener Ketil Solvik-Olsens kritikk mot millionsubsidier til visse aviser er forsøk på sensur og knebling av demokratiet.

FrPs nestleder Ketil Solvik-Olsen langet mandag ut mot pressestøtten og kalte den valgkampstøtte til de rødgønne.

La meg minne om at Nationen mottar årlig over 20 millioner kroner i støtte fra skattebetalerne – over 700.000 kr pr. journalist. I praksis ligner dette valgkampstøtte til de rødgrønne. Sammen med Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen, BA, RA og en håndfull andre avisen med historiske rødgrønne sympatier – mottar disse avisene hundretalls millioner kroner årlig fra statskassen.

Jeg er for et mangfold i media, og derfor er støtte til landets mange lokalaviser positivt. Men skattekroner rett til aviser som aktivt heier på en politisk side og ønsker regjeringsskifte – det kan vi klare oss uten, skrev Solvik-Olsen på sin Facebook.

Ketil Solvik-Olsen. Foto: Berit Roald / NTB

Han la til at han er for meningsmangfold i media:

Men da er det jo ikke aviser med rødgrønn slagside som fortjener økonomisk støtte. Meningsmålinger viser jo at sosialistene allerede er overrepresentert i avisene. Tvert imot betyr et slikt argument at aviser som representerer blå side i politikken bør støttes opp om. Det er jo den siden som er underrepresentert.

Og der traff han nok en øm tå, for da tok Nationen-kommentator Eva Nordlund, en av dem som er sponset med 700.000 kroner av dine og mine skattekroner, frem storslegga. Som vi vet, kan slegga være effektiv til sitt bruk, men et presisjonsinstrument kan man vanskelig kalle den.

FrPs mørkeblå eminense, Ketil Solvik-Olsen, vil kneble riksaviser som ikke støtter høyresida. Er Solvik-Olsen desperat, USA-inspirert, eller vil han bytte ut demokratiet med en annen styringsform? svarte Nordlund.

Mer skal det ikke til. Kritisér pressestøttens innretning, og straks er du tilhenger av styresettet i land vi aldri sammenligner oss med. Kina, kanskje? Eller Nord-Korea?

Er det ikke bent frem dette vi alltid har hatt en mistanke om; at Ketil Solvik-Olsen er en Kim Jong-Un i forkledning?

Men seriøst, som døtrene mine sier, hvor fant Ketil Solvik-Olsen sin anti-demokratiske inspirasjon? Kan det ha vært i USA?

Det er oppsiktsvekkende om Solvik-Olsen mener Norge burde hatt et annet styresett – der sensur av meninger har sin naturlige plass. I så fall bør han begrunne det i debatten. Eller er dette utfallet mot meningsmangfold i pressen symptomer på en mer vulgær valgkampstrategi, inspirert av Solvik-Olsens USA-opphold?

Nordlund likestiller kutt i pressestøtte med knebling og sensur.

Den tidligere samferdselsministeren tar til orde for å kneble redaktører og kommentatorer i de meningsbærende riksdekkende avisene ved å ta pressestøtten fra disse avisene. Rettere sagt: Han vil kneble de som ikke er enige med Frp.

Dermed er katten ute av sekken, mener Nordlund:

Det er høyresida i norsk politikk som skal ha statsstøtten, og ikke kritikerne av den. Meningsbærende aviser som støtter Frp og Høyre skal nok saktens få statlige penger, dersom Ketil Solvik-Olsen får det som han vil.

Så utfordret av manglende oppslutning, eller kanskje så inspirt av Trumps metode («fake news!»-strategien), er altså Ketil Solvik-Olsen at han foreslår statlig sensur i et land med sterke folkestyretradisjoner.

Eva Nordlund belærer Solvik-Olsen om at mediestøtten er demokrati-støtte.

Pressestøtten skal styrke det norske folkestyret og velgernes mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Bakgrunnen for pressestøtten er den samme som for at stortingsrepresentanter og statsråder fortjener sin lønn. Og bakgrunnen for pressestøtten er den samme som for partistøtten – altså statsstøtten til Frp og de andre norske politiske partiene.

Nordlund unngår behendig å kommentere et av Solvik-Olsens hovedpoenger: Pengene går praktisk talt utelukkende til aviser som støtter rødgrønn side. Hvor demokratisk er dét, Nordlund? Hvor mye «meningsmangfold» blir det av dét?

Ketil Solvik-Olsen svarer på Facebook:

Den rødgrønne heiagjengen i avisen Nationen mener kritikk mot avisens millionsubsidier, er å anse som forsøke på sensur og knebling av demokratiet. Ja, hva skal man si…? Mer usaklig fra en avis er det knapt mulig å få det.

Nationens rabiate stråmannsangrep bekrefter Solvik-Olsens skepsis:

Med sin ordbruk og negative insinuasjoner bekrefter egentlig avisen berettigelsen for min skepsis til deres partiske journalistikk.

Dersom Nationen virkelig er opptatt av at meningsmangfold i media er viktig for demokratiet, hvorfor tar de ikke til orde for at pressestøtten bør deles slik at man treffer aviser/medier som støtter alle sider i politikken? Først da sikrer man jo mangfold i pressen.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Nytt opplag er kommet. Kjøp Kents bok her!