Arbeidet med å montere vindmøller pågår for fult på Guleslettene vindpark like ved Florø. Totalt skal det reises 47 vindmøller i dette området. Hvert tårn er 90 meter høyt. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Utmarkskommuner mener vindkraftmotstanden kan overvinnes hvis kommunene sikres skattepenger fra vindmøllene – og selv får bestemme hva som bygges ut.
– Vi mener at hadde dette vært på plass fra starten av, så hadde vi ikke hatt denne voldsomme motstanden og støyen, sier Hanne Alstrup Velure til NTB.
Hun leder Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), hvor 100 kommuner er samlet.
Onsdag arrangerer Stortinget en høring om regjeringens vindkraftmelding, som ble lagt fram før sommeren. I høringen vil USS argumentere for at kommuner må få sin rettmessige andel av inntektene fra vindkraften.
Velure tror nye skatteinntekter etter modell fra vannkraft vil føre til at lokalsamfunn i større grad ser seg tjent med å bygge ut vindkraft på land.
– Vi har sett at dette er en suksessfaktor for vannkraft. Da bør man lære av det.
I vindkraftmeldingen skriver regjeringen at det ikke vil bli innført noen nye skatter eller avgifter nå. I stedet utsettes hele diskusjonen om lokal kompensasjon til senere.
Saksordfører Ruth Grong (Ap) venter at Stortinget vil anmode regjeringen om å komme raskt tilbake med et forslag.
– Jeg tror det er klart flertall for at det skal komme på plass et vederlag til kommunene, sier hun.
Hvordan en slik kompensasjon skal se ut, er derimot ikke avklart.
Forslaget fra USS er en grunnrenteskatt på 27 prosent for vindkraft. Av dette skal 20 prosent gå til vertskommunen og 80 prosent til staten.
I tillegg ser USS for seg en miljøavgift på minst 2 øre per kilowattime til vertskommunen.
Et annet spørsmål er hvor stor makt kommunene skal ha til å bestemme selv hva som bygges ut.
I vindkraftmeldingen legger regjeringen opp til å styrke kommunenes rolle. Men USS mener forslagene ikke går langt nok. Deres krav er at vindkraftsakene må flyttes fra energiloven til plan- og bygningsloven, slik at kommunen blir planmyndighet i stedet for staten ved NVE.
– Vi mener det er helt avgjørende at beslutningsmyndigheten kommer tilbake til kommunene, sier Velure, som advarer kraftig mot å fortsette med et system der lokale myndigheter kan bli overkjørt.
Grong sier hun tror spørsmålet om plan- og bygningsloven blir den største utfordringen når Stortinget skal behandle vindkraftmeldingen.
Frp har allerede foreslått å flytte sakene til plan- og bygningsloven, mens Ap ikke har bestemt seg.
Bransjeaktører som Norwea og Energi Norge er for sin del positive til innføring av lokal kompensasjon for vindkraft, men skeptiske til å flytte sakene til plan- og bygningsloven.
– Energipolitikken er nasjonal, og NVE kan se hele energisystemet i sammenheng og vurdere produksjonsformer og nett på en konsistent måte. Men det betyr ikke at ikke kommuner og fylkeskommuner skal involveres mer, sier direktør Øivind Schmidt Galaaen i vindkraftorganisasjonen Norwea.
Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, gjør det klart at organisasjonen støtter regjeringens forslag til justeringer for å gi kommuner økt innflytelse.
– Men en absolutt vetorett er ikke mulig å forene med et konsesjonssystem der også nasjonale hensyn skal vektlegges, sier han.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Nytt opplag er kommet. Kjøp Kents bok her!