«Grønne» aksjer kan bli den nye dot com-boblen: Mange vil gå på en kjempesmell

«Grønn økonomi»: Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Såkalte grønne aksjer er en het trend på børsene. Milliardene ruller, og mange glemmer hvordan det gikk sist det ivrig ble pøst penger inn i selskaper som aldri kunne bli lønnsomme.

Aksjemarkeder styres i stor grad av psykologi og flokkmentalitet. Alle løper i samme retning, uten at det nødvendigvis gjøres de helt store overveielser før penger kastes hit og dit

Slik var det med det man i dag kaller «dotcom-boblen», som sprakk så det sang rundt årtusenskiftet.

Det ble tapt gigantiske summer som var plassert i noe man trodde skulle gå til himmels. I stedet gikk det rett til bunns, da det viste seg at de luftige ideene og visjonene aldri kunne bli til lønnsomme selskaper. Det meste var uten substans, eller ren bløff.

Mange måtte «gå fra gård og grunn» etter tapene.

Nå er markedet trolig i gang på den samme hodeløse ferden. Denne gangen har farsen imidlertid skiftet navn til «grønne investeringer».

Det skal settes formidable beløp inn i foretak knyttet til vind, sol, karbonfangst/lagring, gjenvinning og diverse annet. I tillegg kommer virksomhet som ikke er nærmere spesifisert enn at den er «grønn».

Økonomiavisen E24 tar opp denne nye børsveksten i en nokså kritisk artikkel:

«Særlig er det tilfellet for de såkalte grønne aksjene – aksjer som har en eller annen form for miljøprofil. Det siste året har mange aksjer i denne kategorien steget friskt. For friskt, mener noen eksperter E24 har snakket med.»

Det trekkes paralleller til dotcom-tragedien for ca. 20 år siden:

«–… det er en risikovilje som vi ikke har sett før. Det ligner veldig på 1999. Men tallene tyder på at det er høyere i år enn da», sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Han viser til den elleville aksjeoppturen som kulminerte med IT-boblen i USA for rundt 20 år siden, skriver E24.

Det nevnes konkrete eksempler på denne elleville galoppen, og det er påfallende hvilke sektorer folk nå kaster sine penger inn i:

«Aker Carbon Capture ga en avkastning på 231 prosent første handelsdag for deltagerne i aksjesalget før børsnoteringen.

Tilsvarende tall for Aker Offshore Wind var 183 prosent, mens Agilyx ga en avkastning på 79 prosent og Exact Therapeutics-aksjen steg 53 prosent».

Hydrogen trekkes også frem av E24.

Vind, karbonfangst og hydrogen, altså. Så langt foreligger det svært tynt med dokumentasjon i retning av at slik virksomhet noensinne kan bli lønnsom. Det handler i stor grad om rene spekulasjonsobjekter, og tankene ledes til det kjente tulipankrakket i Holland på 1600-tallet.

Retorikken omkring «grønne investeringer» har mye til felles med dot com-bølgen. Det snakkes om «innovasjon og teknologi for fremtiden», det tegnes storslagne luftslott, og det skapes suggesjon i et marked av optimister og opportunister.

Nå er det i tillegg et element av «overordnet nytte» – man skal angivelig redde jorda. Akkurat det siste aspektet er trolig nokså sekundært for de store spekulantene. Men det bidrar til at naive politikere legger til rette for at dette kan foregå, uten hensyn til natur, lokalmiljøer og mennesker som berøres av diverse prosjekter.

Slikt ser man eksempelvis i den naturødeleggende utbyggingen av vindkraftanlegg i Norge. Den hadde vært umulig uten medvirkning av et politisk miljø som i liten grad begriper hva dette handler om. De har latt seg forblinde av «bærekraftmål» og annen svada.

Samtidig unngås en reell debatt om økonomisk inntjening, slikt skal nærmest komme som en naturlig følge av alle de fagre visjonene. Tankegangen ser ut til å være: Bare det investeres nok (pøses nok penger inn), så kommer det sikkert til å bli lønnsomt en eller annen gang.

E24 bekrefter inntrykket av fundamental økonomisk uforstand:

«Næss sier kjennetegnet til mange av de nye selskapene er at de har en god idé, men ingen eller lav inntjening.

– Så kommer de på børs. Investorene er i festmodus og tenker at dette kommer til å bli bra om noen år», sier han.

Investeringsøkonomen Mads Johannesen i Nordnet bekrefter ifølge E24 at det er en «euforisk optimisme» rundt fornybarselskaper.

– Jeg blir skeptisk når man ser at det børsnoteres nær sagt et nytt grønt selskap i uken nå, sier Johannesen.

Men sånn er det i korte perioder på børsen. Det hadde man under IT-boblen også – du var idiot hvis du var skeptisk, så lenge det varte», legger han til.

Det hele er som et pyramidespill, basert på en form for fantasi-økonomi. Noen få tjener seg søkkrike i en tidlig fase. Andre blir lurt til å komme diltende etter med sine penger, og taper dem til slutt med et smell.

Man styrer igjen mot det som kan bli en stygg kollaps både for bedrifter og enkeltpersoner. Det svir ikke mindre fordi noen kaller det «grønt».

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!