Jernbanetorget i Oslo. Foto: Bente Haarstad.
Innvandrerne rømmer Distrikts-Norge i stadig større skarer. Nesten alle flytter til det sentrale Østlandet, i særlig grad til Akershus og Østfold – stikk i strid med regjeringens uttalte politikk.
– Regjeringen ønsker spredt bosetting av innvandrerne, og gjør mange krumspring og anstrengelser for å få det til, sannsynligvis til ingen nytte, sier Jon Helgheim (Frp).
Document publiserer i dag SSB-tall over innenlandsk flytting som viser at det store flertall av innvandrere klumper seg sammen i de tre tidligere fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.
SSB-tallene er bestilt av Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Byrået definerer «innvandrere» som innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre.
Regjeringen vil gjerne spre innvandrerne rundt i hele landet, men det vil ikke innvandrerne selv; de graviterer mot «det sentrale Østlandet», i praksis Akershus, Østfold og Buskerud, som er tre på topp for innvandrere på flyttefot. Også Vestfold har en liten pluss i nettoinnflytting. Samtlige øvrige fylker har nettoutflytting av innvandrere.
– Politikken fungerer ikke
Bosettingspolitikken fungerer ikke, konstaterer FrPs innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim.
– Ikke-vestlige innvandrere ønsker å bo i byene, og anstrengelsene for å bosette dem rundt omkring i landet er en politikk som av flere grunner ikke fungerer særlig godt.
– Det betenkelige ved denne politikken er at det sitter veldig mange ordførere rundt i landet som er fullstendig klar over at dette skjer, og bosetter flere enn de har tenkt å klare å integrere, vel vitende om at disse kommer til å flytte fra bygda innen en viss tid. Og da sitter kommunen igjen med masse penger, og andre kommuner sitter igjen med problemene.
Kommunene får bosettingstilskudd i fem år. Deretter er det slutt på alle statlige tilskudd, men da kan også innvandrerne flytte hvor de vil. Det kan de ikke uten videre før de fem årene har gått; da må de nemlig søke om lov fra kommunen de ønsker å flytte til.
– Dette er et system som går i minus dersom ikke alle voksne er i full jobb etter fem år. Mange av ordførerne er fullstendig klar over at mange av dem kommer til å flytte etter fem år, når pengene tar slutt. Det er de som tjener penger på det, ingen andre, sier Helgheim.
Kommuner håver inn milliarder for flyktninger – som flytter når pengene fra staten tar slutt
Akershus trekker flest
Ett fylke peker seg ut som i særklasse mest populært blant innvandrerne: Akershus. Fylket har ligget på topp siden 2013.
Akershus har hatt nettoinnflytting av innvandrere fra andre fylker på over 4000 hvert år siden 2016. Og dette er altså kun den innenlandske flyttestrømmen. Bosetting av flyktninger kommer i tillegg.
Mange av innvandrerne som flytter til Akershus, har bakgrunn fra den tredje verden, men selvsagt ikke alle. De tre første kvartalene av 2019 kom eksempelvis 824 fra EU28/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Ser vi utelukkende på den landgruppen flyktningene typisk kommer fra (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS), flyttet 1952 innvandrere til Akershus fra resten av landet de tre første kvartalene i fjor. På andreplass finner vi Østfold med 675. Buskerud hadde 436, Oslo 209 og Vestfold 99. Samtlige øvrige fylker hadde utflytting.
Desidert høyest utflytting av innvandrere finner vi i de tre nordligste fylkene.
Nord-Norge sliter med generelt stigende fraflytting, og hele økningen i fraflytningen utgjøres nå av innvandrerbefolkningen, noe Dagbladet omtalte i fjor. Det siste hele året vi har tall for, 2018, hadde hele 72 prosent av dem som flyttet fra Nord-Norge innvandrerbakgrunn.
Åtte prosent av eritreerne i Nord-Norge forlot landsdelen de ni første månedene i fjor (173), og ti prosent av afghanerne (138). Tallene tilsvarer nesten nøyaktig nettoinnflyttingen av eritreere og afghanere til Akershus i samme periode, henholdsvis 171 og 140.
Oslo har nettoutflytting
Oslo har faktisk hatt netto utflytting av innvandrere sammenhengende de siste fem årene. Imidlertid har Oslo en liten nettoinnflytting av folk med bakgrunn fra land fra den tredje verden.
Ser vi på de ferskeste tilgjengelige tallene, de ni første månedene i fjor, utgjøres utflyttingen fra Oslo i stor grad av folk med bakgrunn fra R1-området (Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand), og R2 (østeuropeiske EU-land).
Oslo har en viss nettoinnflytting av folk med bakgrunn fra R3 (resten av verden). Somalierne dominerer blant netto-innflyttergruppene til Oslo med 366 de tre første kvartalene i 2019.
Men Oslos nettoinnflytting fra R3-gruppen i denne perioden i fjor, 209, er uansett peanøtter sammenlignet med Akershus’ 1952.
I samme periode forlot 1611 R3-innvandrere våre tre nordligste fylker.