Samtalene er de første på høyt nivå etter at det for nesten to uker siden brøt ut harde kamper mellom Aserbajdsjan og armenske separatister.

– Det har begynt, sier Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, fredag ettermiddag. Samtidig publiserte hun et bilde av utenriksministrene fra Russland, Armenia og Aserbajdsjan sittende rundt et bord i Moskva.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev forsøkte samtidig å legge press på Armenia.

– Vi gir Armenia en sjanse til å løse konflikten på fredelig vis. Dette er deres siste sjanse, sa Alijev i en TV-sendt tale til nasjonen samtidig som samtalene i Moskva startet.

Han antydet også at Aserbajdsjan ikke har mye å gi under forhandlingene.

– Vi vil ta tilbake områdene våre uansett. Dette er deres historiske mulighet, sier Alijev.

Verdenssamfunnet anerkjenner Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan, men enklaven og omkringliggende områder har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning. Et stort flertall av befolkningen er etniske armenere. Mange aserbajdsjanere ble drevet på flukt under krigen på begynnelsen av 1990-tallet.

Fra fransk hold uttrykkes det optimisme for at samtalene kan bidra til en våpenhvile. Ifølge kontoret til president Emmanuel Macron kan den være på plass allerede fredag eller lørdag.

Russland har et godt forhold til begge de to tidligere sovjetrepublikkene, men samarbeider tettest med Armenia der landet har en militærbase. Armenia har også inngått en forsvarsallianse med Russland og flere andre tidligere sovjetrepublikker.

Tyrkia, som er Aserbajdsjans fremste støttespiller, har sendt militære rådgivere og anklages også for våpenstøtte. Hundrevis av syriske opprørere skal også ha funnet veien til Nagorno-Karabakh med tyrkisk bistand.

Alijev har gjentatte ganger insistert på at det ikke blir noen stans i kamphandlingene før armenske styrker trekkes tilbake og hans hær har gjenerobret hele Karabakh.

I forrige måned brøt det ut harde kamper mellom de to landene, ifølge Macron utløst av at aserbajdsjanske styrker innledet en offensiv for å gjenerobre kontroll i området.

Armenske og aserbajdsjanske forsvarskilder meldte om nye kamper og flere sivile døde natt til fredag, etter at Putin kunngjorde møtet i Moskva.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian bekreftet fredag at landet er villig til å gjenoppta fredsprosessen, som har pågått i flere tiår. En våpenhvile ble forhandlet fram i 1994, men ingen varig fredsløsning.

Tidligere i uka sa Pasjinian at Armenia er villig til å gå med på innrømmelser, men kun hvis Aserbajdsjan gjør det samme. Hvilke innrømmelser han hadde i tankene, er ikke kjent.

Den Norske Helsingforskomité frykter at konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia skal utvikle seg til å bli en regional krig og ber norske myndigheter engasjere seg.

– Når forbrytelser ikke blir straffet, men i stedet ofte blir belønnet med politiske og finansielle gevinster, er terskelen for å gå til krig lav. En varig fred må bygges på rettsoppgjør, skriver konstituert generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Han ber Norge ta initiativ til å opprette en internasjonal undersøkelseskommisjon, gjerne under Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller Europarådet.