Den som hevder å være for frihet, viser seg å være ulven

Joe Biden i bakgrunnen lytter til Kamala Harris ved Håndverkerunionen av 1912 i Phoenix, torsdag 8. oktober 2020. Foto: Carolyn Kaster/AP/Scanpix

Mediene fører blitzkrig mot borgerne. Det hamres inn hvert minutt at Donald Trump er gal, både klinisk og politisk, og snarest må legges i tvangstrøye. Han nekter jo å forlate Det hvite hus, så det er bare humant å fjerne ham. Skånsomt.

Dette vrøvlet er vårt eget nyhetsbyrå med på. Det er som et permanent kupp. Leo Trotskij sa at revolusjonen måtte være permanent for ikke å kollapse. Slik har man også snakket om EU: som en syklist som må holde farten oppe, ellers vil han velte.

Derfor kommer det stadig nye initiativ som skal sørge for at mottakerne ikke har tid til å komme til sans og samling. Før vi vet ordet av det, våkner vi opp i Europas føderale union. Da vil det være for sent å rygge. Utgangsdøren vil være sperret med bolter til evig tid. Britene har gitt EU en lekse de ikke kommer til å glemme, og Brussel har ikke gitt opp å tukte dem. Hvorfor tror du franske krigsskip eskorterer migranter over Kanalen?

Frihetselskende europeere og amerikanere opplever et angrep uten sidestykke på sin historie, sitt demokrati og sin livsform.

I California skal et forslag opp til avstemning i november som vil avskaffe forbudet mot diskriminering. Du leste riktig: Det skal bli lov å diskriminere. Hvorfor? Fordi forbudet mot diskriminering ikke har gitt det ønskede resultat. Det er ikke blitt mange nok minoriteter i ledende posisjoner, fra toppen og nedover. Merk: Dette er noe annet enn kvotering. Det har vært et verktøy for å fremme en bedre representasjon. Men heller ikke dét har gitt de resultatene man ønsket. Derfor skal myndighetene få lov å diskriminere. Det er den ultimate seieren til rasisme. Men nå med et positivt fortegn.

Men kan rasisme ha et positivt fortegn? Nei, det er ikke mulig. Men dét mener de radikale liberale.

USA ligger i front av den kulturelle revolusjon som feier over Vesten. Det er et merkelig fenomen. Som alle revolusjoner er det en avantgarde som fører an.

Den kontrollerer store deler av mediene og kan derfor iscenesette revolusjonen gjennom konstante utspill via mediekanalene. En del av opinionen har etter hvert lest og forstått tegningen. De vet at Biden er ko-ko og korrupt. De ser at Demokratene, som snakker om den lille mann, representerer oligark-kapitalisme som bruker Big Tech til sensur. De har merket at dette er en hensynsløs elite som er villig til å bruke alle midler for å nå sine mål.

I dag kunne Kjersti Strømmen fortelle at Kina ombestemmer seg og slutter seg til vaksinesamarbeidet. De går inn med to milliarder dollar. – Hvorfor har ikke Kina gjort dette før? spør studio. – Kina liker å handle bilateralt, svarer Strømmen. Dette er et ord som er brukt mot Trumps politikk helt siden 2016: Han er en isolasjonist. Det er et stygt ord. Men når det gjelder Kina, er det bare en nøytral term.

Mediene og politikerne følger et script. Men det er et script som ikke tåler motsigelse. Kritikk må ikke artikuleres. Slik er ideologien: Du skal ikke mukke. Du våger ikke å si at dette er naken makt, for da slår makten tilbake.

I morges kunne vi høre at Reportere uten grenser er favoritt til Fredsprisen. Hvorfor? Fordi ytringsfriheten er truet som aldri før. Tre land ble nevnt som eksempler: Ungarn, Tyrkia og «det som skjer i USA». Fake news-begrepet brukes mystifiserende og uten nærmere definisjon. Vi trenger et presteskap som kan forvalte sannheten.

Trump–Putin inngår selvsagt i dette narrativet. Det spiller ingen rolle at det er avslørt som et Demokratisk plot. Ved å gjenta det helt uten hensyn til fakta, tror folk at det er fakta.

Dette er Orwells verden. Den minner om scenene i Pink Floyds «The Wall»: Filmen iscenesetter mennesker som er gjort til roboter, men som gjør opprør og slår ned Muren.

Men så går det som det så ofte gjør i eventyrene: Den/de som hevder å være for frihet, viser seg selv å være en ulv.