Justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Vidar Ruud / NTB

Politi og påtalemyndighet må være objektive, uavhengige og upartiske  når de følger opp anmeldelser, fastslår justisminister Monica Mæland.

– Usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet eller etnisk tilhørighet skal ikke skje, skriver Mæland i sitt svar til stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp).

Amundsen kommenterte i dag Mælands svar: – Justisministeren og jeg er enige i teorien, men hva skjer i praksis?

Amundsen tok i sitt skriftlige spørsmål til ministeren utgangspunkt i Documents sak om «Berit» og hennes erfaringer etter å ha blitt anmeldt for hatefulle ytringer: «Berit»s historie: Et inkompetent politi preget av systemisk anti-rasisme og fordommer mot nordmenn

Berit og andre i henne oppgang klaget til styret i borettslaget over bråk fra en familie fra Midtøsten, men at det endte med at hun selv ble anmeldt for hatkriminalitet, kroppskrenkelser og mishandling av den samme familien.

Berits liv ble snudd på hodet, hun ble sykmeldt i en lengre periode og fikk en stor advokatregning.

Saken ble til slutt henlagt av politiet på grunnlag av «bevisets stilling», til tross for at anklagene mot henne var grunnløse, upresise og preget av hevngjerrighet. Berit ville at saken skulle henlegges som «intet straffbart forhold».

Per-Willy Amundsen stilte justisministeren følgende spørsmål:

Historien om Berit fra Document.no må tas på høyeste alvor. Den viser tydelig hvordan frykt for å anmelde personer med innvandrerbakgrunn kan svekke rettstilstanden i Norge. Det er svært alvorlig. Samtidig vitner den om at politiet prioriterer visse typer anklager, og tar noen borgere på større alvor enn andre. Dette bryter med prinsippet om likhet for loven, og gjør at det kan stilles spørsmål ved rettsstaten.

Vil statsråden påse at politiet prioriterer anmeldelser og fordeler ressurser uten hensyn til påstått offers etnisitet?

Amundsen begrunnet spørsmålet slik:

Den 27. september kunne vi lese i Document.no (https://tinyurl.com/y3kxd84o) om norske Berits møte med et politi preget av fordommer mot nordmenn. Historien hennes startet med at en innvandrerfamilie flyttet inn vegg-i-vegg i leilighetsblokken. Problemene begynte umiddelbart, der det generelle bildet vitnet om total mangel på respekt for husordensreglene i borettslaget, med bråk, søppel i trappen, hærverk og utrivelig oppførsel. Flere av naboene i oppgangen klaget på mange og vedvarende brudd på husordensreglene. Verst var bråk på nattestid, og tilfeller der en beboer kunne fortelle at innvandrerfamiliens tenåringssønn hadde sparket etter hunden hans.

Fem av beboerne valgte å klage til borettslagets styre. Berit var ikke blant dem som klaget mest og først. Faren i innvandrerfamilien reagerte aggressivt på klagen, men problemene opphørte ikke. Dette resulterte i flere møter mellom beboerne i oppgangen og styret. Senere valgte far i innvandrerfamilien å anmelde flere av beboerne i oppgangen til politiet, blant dem Berit. Etterforskere av hatkriminalitet tok saken, og Berit ble kalt inn til politiavhør.

Berit er i begynnelsen av 50-årene, enslig, ustraffet og en type som overhodet ikke ønsker å ha noe med politiet å gjøre. Hun var nå anmeldt for hatefulle ytringer, kroppskrenkelse og mishandling av både mann og kone – helt grunnløst. Dette gikk hardt inn på Berit, som ble sykemeldt. Anmeldelsen var en absurd, oppdiktet løgnhistorie.

Berit turte ikke lenger å bo i sin egen leilighet, vegg-i-vegg med innvandrerfamilien. Hun flyktet derfor til en venninnes hytte, der hun ble boende i nærmere et år. Da ble husleiekontrakten til innvandrerfamilien terminert, etter gjentatte klager fra øvrige naboer.

Berit valgte å anmelde faren i innvandrerfamilien for falsk forklaring, trusler og hatefulle ytringer. I anmeldelsen ble alle hendelser grundig beskrevet og konkretisert med dato og klokkeslett. Påstandene kunne lett ettergås, gjennom avhør av øvrige naboer og styreleder. Likevel ble ikke Berits anmeldelse etterforsket, og politiet henla saken umiddelbart. Ingen etterforskningsskritt ble tatt – en sterk kontrast til hvordan den grunnløse anmeldelsen mot Berit ble behandlet.

Dette er ikke den eneste historien som tyder på at politiet prioriterer saker etter etnisitet.

Justisminister Monica Mælands svar kom tirsdag:

Politiets og påtalemyndighetens straffesaksarbeid, herunder oppfølging av anmeldelser, skal utføres med nødvendig objektivitet, uavhengighet og upartiskhet. Enkeltmennesker som er involvert i straffesaker som fornærmede, vitner, siktede eller tiltalte, skal alle møtes med respekt og hensynsfullhet. Usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet eller etnisk tilhørighet skal ikke skje.

Dette er grunnleggende prinsipper for straffesaksbehandlingen som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), straffeprosessloven samt bl.a. kvalitetskrav fastsatt i riksadvokatens kvalitetsrundskriv og rundskriv om etiske retningslinjer for medarbeidere i påtalemyndigheten.

Politiets og påtalemyndighetens oppfølging og prioriteringer av anmeldelser skal skje på en måte som ikke diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet eller usaklig forskjellsbehandling på annet grunnlag. Jeg har tillit til at politi og påtalemyndighet etterlever de grunnleggende prinsipper for straffesaksbehandlingen og følger riksadvokatens rundskriv.

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.