Michel Houellebecq er bokaktuell igjen, denne gangen med en essaysamling kalt Interventions 2020, som utkommer onsdag. Her presenterer den berømte franske forfatteren både nye og gamle tekster – omlag halvparten av hver.
Temaet for essaysamlingen er Houellebecqs oppfatninger i sosiale, politiske og litterære spørsmål, og det er tredje gang han utgir en bok med tittelen «Interventions». De to første kom i 1998 og 2009, men det blir ingen fjerde bok av denne typen, meddeler forfatteren.
Houellebecq opplyser humoristisk på bokens omslag at han ikke kan gi noe absolutt løfte om at han vil slutte å tenke av den grunn, men at han likevel vil slutte å meddele tankene sine til offentligheten – med mindre det skulle oppstå det han kaller en alvorlig moralsk nødsituasjon, som legalisering av eutanasi.
I dette spørsmålet er Houellebecq en sterk motstander av «åpenbare moralske grunner», da forfatteren mener det er en plikt å ta vare på hjelpeløse pasienter og gi dem et best mulig liv, skriver France Info.
Houellebecq tar to skikkelser i forsvar som er en rød klut for venstresiden, nemlig USAs president Donald Trump og den franske journalisten og forfatteren Eriz Zemmour.
Sistnevnte er kjent for sin sosiologiske analyse, der han deler Frankrikes befolkning inn i storbyenes innfødte elite, forstedenes muslimer og periferiens vanlige franskmenn. Zemmour har vært i påtalemyndighetens søkelys for en tale han holdt til en konferanse for høyresiden i Frankrike i fjor høst.
Det er ikke første gang Houellebecq taler vel om Trump. I en artikkel i Harper’s Magazine i desember 2018 skrev forfatteren at Trump er en god president. Det er amerikanerne som lar oss eksistere, og Trump er en av de beste presidentene noensinne, sier Houellebecq nå ifølge Le Parisien.
Han beklager seg også over folks korte hukommelse, skriver den franske avisen. Husker ungarerne, polakkene og tsjekkerne fremdeles kommunismen? lurer han på.
Store deler av det litterære publikum Europa rundt har trykket den franske forfatteren til sitt bryst for romanene hans, sist «Serotonin» (2019) og tidligere blant annet «De grunnleggende bestanddeler» (1998).
Med romanen «Underkastelse» (2015), hvor Houellebecq setter islam som politisk faktor på dagsordenen, avtar noe av begeistringen hos de venstreorienterte leserne. Med denne essaysamlingen, hvor han også langer ut mot feministene («noen fine drittsekker»), vender de ham kanskje ryggen for godt?