KS-leder Bjørn Arild Gram sier kommunesektoren må styrkes betraktelig til neste år for å takle utfordringene knyttet til koronapandemien. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Da koronakrisen kom, hadde landets kommuner altfor lite å gå på, mener KS. Kravlista til neste års statsbudsjett er lang fra sektoren.

– Vi forventer at staten kompenserer alle koronarelaterte kostnader til kommunene og fylkeskommunene. Men vår største bekymring er at den grunnleggende kommuneøkonomien ikke er robust nok, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i kommunesektorens interesseorganisasjon KS, til NTB.

Han sier forventningene er store i landets 356 kommuner og elleve fylkeskommuner når regjeringens forslag til statsbudsjett legges fram på onsdag.

– Kommuneøkonomien har vært merkbart strammere de siste årene. Da har man lite å gå på når en krise som koronapandemien oppstår, sier Gram.

Provosert av Høie

KS-lederen tegner opp en situasjon med slitne ansatte som strekker strikken langt for å klare å gi et normalt tjenestetilbud i tillegg til å håndtere koronasituasjonen med alt det krever av ekstra tilrettelegging, ressurskrevende smittesporing og høyere generelt sykefravær.

– Selv om vi får penger til økt vikarbruk, er det ikke bare lett å få tak i folk til å gå inn rett inn i disse jobbene. Situasjonen hadde vært lettere å håndtere med en større grunnbemanning, sier Gram.

Forrige uke provoserte helseminister Bent Høie (H) sektoren kraftig da han sa til VG at han så tendenser til at kommuner skylder på korona «når de legger opp til budsjetter som ikke går i hop».

– Uttalelsene vitner om dårlig innsikt i den kommunale hverdagen, mener KS-lederen.

Han sier netto driftsresultat for kommunene har vært fallende de siste årene, og at flere kommuner oppgir at de strever mer med å lage budsjettene nå enn tidligere, samt at marginene er lavere.

Gram mener hovedårsaken er for lave overføringer fra regjeringen til kommunesektoren over år, samt en kraftig kostnadsvekst knyttet til at det har blitt flere yngre hjelpetrengende og et økt behov innen rus og psykiatri. For fylkeskommunene har en kraftig vekst i kollektivtrafikken ført til økte utgifter.

Krever mer til grønt skifte og pasientjournal

Kommunesektoren har seks hovedkrav til årets budsjett:

* Styrking av den grunnleggende kommuneøkonomien.

* Kompensasjon av alle koronarelaterte utgifter til kommunene- og fylkeskommunene, og en rettferdig og presis fordeling av støtte mellom de ulike kommunene.

* Flere tiltakspakker slik at kommunesektoren kan bidra til å stimulere økonomien gjennom kjøp av varer og tjenester: Særlig etterlyses midler til å oppgradere fylkeskommunale veier, der vedlikeholdsetterslepet er anslått til 60–80 milliarder kroner.

* Økt kompensasjon for å gjennomføre det grønne skiftet i kollektivtrafikken, særlig for å sikre nullutslipp fra landets ferjer og hurtigbåter uten å måtte øke billettprisene eller kutte i rutetilbudet.

* Økte midler til å videreføre utredningen av ny pasientjournal og gjennomføre samhandlingsreformen i helsesektoren.

* Stans i innstrammingen i den statlige toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester. Finansieringen bør heller styrkes.

Krevende budsjettarbeid

Gram sier budsjettarbeidet for neste år er krevende for kommunene. Regjeringen har varslet at de vil komme med sine anslag for kompensasjon nærmere jul, men rådmennene har lovkrav på seg til å legge fram realistiske budsjetter lenge før den tid.
Høyst usikre anslag på tapte skatteinntekter og penger spart på mindre lønns- og prisvekst, kompliserer også arbeidet.

I revidert nasjonalbudsjett i mai anslo regjeringen at kommunesektoren vil spare 9,1 milliarder kroner på mindre lønns- og prisvekst, men dette anslaget har krympet i takt med at både pris- og lønnsveksten har blitt høyere siden den gang. Samtidig ser anslaget på tap av skatteinngang til å bli mindre dystert enn først ventet.

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!