Illustrasjonsfoto: FBI / Reuters / NTB
Til tross for at den ytterliggående islamistgruppa IS ble bekjempet i Syria og lederen ble drept, advarer flere om at IS styrker seg.
– De siste seks årene har gruppa om og om igjen vist en sterk evne til å komme tilbake etter store tap. De støtter seg blant annet på en hengiven kjerne av kommandører på mellomnivå, utstrakte hemmelige nettverk og redusert antiterrorinnsats, sier direktør Christopher Miller ved USAs nasjonale antiterrorbyrå.
IS kontrollerte på det meste rundt en tredel av Irak og halvparten av Syria, men ble erklært beseiret av den kurdiskledede og USA-støttede SDF-styrken i Syria 23. mars 2019. Da hadde jihadistene etter ukevis med kamp endelig blitt overmannet i sin siste skanse i landsbyen Baghouz nordøst i Syria.
Et halvt år senere ble den beryktede IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi drept av amerikanske spesialstyrker.
Men siden da har flere IS-tilknyttede angrep blitt gjennomført i Midtøsten, det vestlige Sahel i Afrika og Afghanistan.
Siden 25. september har blant annet Den islamske staten Vest-Afrika-provinsen (Iswap), en Boko Haram-utbrytergruppe, gjennomført flere angrep på lokale myndigheter nordøst i Nigeria. I ett av angrepene mistet over 30 personer livet, har sikkerhetskilder opplyst til AFP.
IS har også påtatt seg skylden for å ha drept seks franske helsearbeidere og to lokale guider i Niger i august.
I Syria og Irak har IS også stått bak jevnlige attentat og angrep med granatkastere og improviserte bomber, opplyste Miller under en høring i Kongressen i USA.
Dette er ikke første gang det ropes varsku om jihadistgruppas overlevelsesevne.
Etter en serie angrep i Irak i vår advarte også oberstløytnant Stein Grongstad, sjefen for den norske styrken i Irak, om at IS har utviklet en mer avansert angrepsstrategi, samtidig som de utnytter koronapandemien til å styrke seg.
– Vi opplever at de har en angrepsstrategi som består i bedre planlegging og at de går spesifikt etter irakiske styrker som nå ikke er samordnet i samme grad som før viruset slo til. IS gjør bruk av veibomber, de er i besittelse av avanserte sprenglegemer og bruker tyngre våpen, sa oberstløytnanten til VG.
Også utenriksminister Ine Eriksen Søreide har uttalt at hun frykter at jihadistgruppa kan gjøre et comeback.
Miller la til at den stadig uavklarte situasjonen for tusenvis av IS-krigere som ble tatt til fange og holdes i leirer i Syria, er et alvorlig fareelement. IS har som mål å befri innsatte og familiene deres, mente han.
Gruppa har tidligere stått bak store angrep på fengsler. Etter nesten 20 timers kamp, sprengte IS 3. august fri hundrevis av innsatte fra et fengsel i Jalalabad, som i hovedsak huser Taliban- og IS-krigere.
– Ved å gjennomføre denne typen angrep ønsker IS å demonstrere robustheten sin og at nettverket og kapasiteten deres er intakt, skriver BBC -analytiker Dawood Azami om angrepet.
Christopher Miller ved USAs nasjonale antiterrorbyrå fastslår at den jevne strømmen av voldelige IS-videoer og annet materiell som spres via internett, viser at jihadistene fortsatt er aktive og organiserte. Dette bidrar også til å styrke den globale rekrutteringen og opprettholde nettverkene utover Midtøsten og Vest-Asia.
– Globalt består IS nå av rundt 20 fraksjoner og nettverk, sa Miller, som understreket at gruppa fortsatt utgjør en fare for Vesten.
Antiterror-eksperten mente IS har likhetstrekk med al-Qaida, som til tross for å ha lidd store tap etter USA-koalisjonens angrep, aldri la terrorplanene på hylla – selv om disse så langt i stor grad har blitt avverget.
Så langt er det heller ikke klart hvilken retning den nye IS-lederen Amir Mohammed al-Mawla skal stake ut for jihadistgruppa. Al-Mawla tok over roret da al-Baghdadi ble drept i oktober i fjor, men fram til juli i år var han kjent under dekknavnet Abu Ibrahim al-Hashimi al-Qurashi.
Irakiske al-Mawla, som har turkmensk bakgrunn, ble kjent med al-Baghdadi da de for rundt 15 år siden satt fengslet sammen på den amerikanske militærbasen Camp Bucca sør i Irak, ifølge tankesmia Counter Extremism Project (CEP).
Da IS virkelig vokste fram i 2014, ble al-Mawla beryktet for sin enorme brutalitet. Aller mest er han likevel kjent for å ha hatt en nøkkelrolle i angrepene på yazidi-minoriteten i Irak, som ble utsatt for massakrer, massevoldtekter og slaveri, ifølge Jean-Pierre Filiu, som forsker på jihadisme og er tilknyttet Sciences Po-universitetet i Paris.
Til tross for at det fortsatt hersker uklarhet rundt al-Mawla, understreket Miller i høringen at jihadistlederen både har vist at han evner å inspirere til, planlegge og gjennomføre angrep i og utenfor Irak og Syria.
Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.
