Venstresiden har alltid hatt en nokså pragmatisk deling av arbeidet med å svine til politiske motstandere: Folk som har verv eller på annen måte trenger et respektabelt ytre, legger visse verbale bånd på seg, og så overlater man til ekstremvenstres løshunder å sørge for den nedrigste sjikanen.

Helga Pedersen under årsmøtet i Finnmark Ap i Kirkenes den 3. mars 2018. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Tidligere statsråd, stortingsrepresentant, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, gav ufrivillig et litt for godt eksempel på den strategiske tenkningen på dette punktet, da hun fremfor årsmøtet i Vadsø Ap i 2014 formanet til å sverte den nye regjeringen.

Pedersen ble tatt med buksene nede, og hadde ikke noe annet valg enn å beklage. Fadesen var ganske sikkert medvirkende til at hun forlot rikspolitikken og flyttet tilbake til hjemstedet.

Den siste politiske utviklingen i hovedstaden gir oss et nytt eksempel på en venstreorientert politiker som føler seg litt for husvarm og usårlig i sine omgivelser, digitale denne gangen, til å vise selvdisiplinen som en lang og suksessrik partikarriere krever.

Bystyrerepresentant i Oslo Andreas Halse (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Bystyrepresentant for Ap i Oslo, Andreas Halse, så nemlig ut til å ha glemt arbeidsdelingen da han reagerte på Jan Bøhlers farvel med partiet ved å omtale ham som en «jævla sviker» på Twitter.

Kort tid etterpå forsøkte Ap-apparatsjiken å ro seg i land ved å legge ut denne beklagelsen på Facebook:

Jeg er lei meg for at jeg kom med så harde ord om Jans valg. Jeg satte uendelig stor pris på Jan da han kom tilbake inn i Oslo Ap. Han var energisk og opptatt av de viktige sakene i verden. De siste årene har jeg vært dypt uenig i hans holdning til partidemokrati og til det å være tillitsvalgt for et parti. Det var likevel feil av meg å beskrive ham med sånne ord. Først og fremst fordi jeg bidro til å senke den politiske debatten ned på et nivå hvor den ikke bør være. Det angrer jeg på.

Det gjør han utvilsomt, først og fremst fordi han har ødelagt både for seg selv og partiet. Men det er ingen grunn til å tro at Halse ikke var hundre prosent oppriktig da han lot den ufine karakteristikken falle.

Det er dessuten all grunn til å tro at han gav uttrykk for en vanlig oppfatning blant apparatsjiker, ikke minst fordi tidligere Ap-byråd i Oslo, Steinar Saghaug, omtalte Bøhler som den «største svikeren jeg har opplevd i politikken gjennom mer enn femti års medlemskap i Arbeiderpartiet». Saghaug er pensjonist, og har ingenting å tape.

Faktum er at venstreideologer hater ikke bare politiske motstandere, de hater enhver som ikke tenker slik de selv gjør, og det omfatter naturligvis personer som avviker fra den innbilt rette lære, eller i verste fall går sin vei som Bøhler. På det punktet har de mye til felles med islamister.

Denne selvrettferdige harmen omtales fra tid til annen sarkastisk som «det gode hatet». En vel så viktig egenskap ved det hatet er hvor avmålt og passende foraktfullt det normalt kommuniseres av personer på innsiden av det politiske ormebolet.

Men uansett hvor taktisk lurt det måtte være å drive på sånn, og da særlig i vekselbruk med Antifa/Blitz-segmentet, Eivind Trædal og andre verbale attentatmenn, er ikke dette noe eksempel til etterfølgelse for høyresiden. Man blir ikke noe lykkelig menneske av å pønske ut passende kalibrert faenskap mot andre, det er ikke en politisk suksess verdt.

Hvis Ap ønsker å bidra til et litt sunnere politisk klima i Norge, kan de ekskludere Halse fra partiet. Det spørs vel om vi bør holde pusten. Den systemiske nedlatenheten vil trolig fortsette i aller beste velgående.

Kjøp «Klanen» her!