Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Norge er nå i havn med en bilateral rammeavtale med Storbritannia om fiskerisamarbeid. Den gamle fiskeriavtalen med EU fra 1980 står for fall.
– Dette er et viktig første steg og en plattform for godt samarbeid med en gammel og god nabostat, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) til NTB.
Han har nå fått på plass en egen bilateral fiskeriavtale med Storbritannia. Der er det enighet om rammer og spilleregler for soneadgang og kvotebytte, men også samarbeid om fiskerikontroll, lisensiering og forskning.
Det er likevel for tidlig å si om avtalen vil gi norske fiskere like god adgang til britiske farvann som i dag.
– Det blir årlige forhandlinger om det, sier Ingebrigtsen.
– Men de vet heller ikke hvor mye de får hos oss. Dette er en årlig prosess, slik det i alle tider har vært.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier neste skritt blir å få på plass en ny trepartsavtale der både EU og Storbritannia er med.
Det betyr at den gamle fiskeriavtalen med EU fra 1980 skal vekk.
– Det er et nytt rammeverk som skal på plass. Det skal da erstatte den rammeavtalen vi har fra 1980, sier Eriksen Søreide.
Bakteppet, forklarer hun, er at Storbritannia blir en selvstendig kyststat når overgangsordningene som ble innført etter brexit, utløper til nyttår. Britene vil da ikke lenger være med i den bilaterale avtalen Norge og EU har om fiskeriforvaltning i Nordsjøen.
– Da må vi forhandle fram en ny trilaterale avtale som Storbritannia er med på. Og det arbeidet skal vi nå starte.
Ingebrigtsen og Eriksen Søreide sier begge at de har inntrykk av at dette er noe alle tre parter ønsker.
Et usikkerhetsmoment er forhandlingene som nå pågår mellom EU og Storbritannia.
Vidar Landmark, som leder fiskeriavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, forklarer at EU og Storbritannia i disse forhandlingene må bli enige om hvordan de skal dele EUs eksisterende kvoter.
– Disse forhandlingene er ikke vi en del av, og vår forutsetning har vært at vi beholder våre andeler, uavhengig av hva slags resultat de kommer fram til seg imellom, sier Landmark.
– Vi har våre andeler, og vår forutsetning for framtidige forhandlinger er at våre andeler selvsagt består.
Den nye rammeavtalen med Storbritannia betyr samtidig at norske fiskere vil kunne beholde adgangen til britiske farvann selv i en situasjon der britenes forhandlinger med EU havarerer og fiskere fra EU-land stenges ute.
– Vi kan på fritt grunnlag avtale oss imellom, sier Eriksen Søreide.
Tradisjonelt har Norge og EU lagt en fast fordeling til grunn i den årlige fordelingen av kvoter i Nordsjøen. Men denne faste fordelingen mellom Norge og EU er ikke formalisert, ifølge Landmark.
Storbritannia har på sin side utfordret den tradisjonelle fordelingen, og i den nye rammeavtalen med Norge vises det til sonetilhørighet som et prinsipp for kvotedelingen mellom stater.
Landmark avviser likevel at dette er et signal om at britene i framtida får beholde mer av fisken selv.
– Avtalen sier ikke noe konkret om hvordan kvotene skal fordeles. Det er opp til det framtidige trepartssamarbeidet.
Ifølge Ingebrigtsen er det vanskelig å spå noe om forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
– Men vi er nødt til å forholde oss til at vi får en ny selvstendig kyststat, konstaterer han.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
