Redaktør Bente Rognan Gravklev i Dagsavisen ble svært provosert da Frp i fjor brukte Bogerud som et eksempel på at svenske tilstander også har inntatt Oslo. Etter at en ung gutt ble knivstukket i ansiktet ved t-banestasjonen for få dager siden, er hun ikke like sikker på om området er «tryggeste sted på jord».
«Det tryggeste stedet jeg har bodd», skrev Oslo-redaktør Bente Rognan Gravklev i Dagsavisen for ett år siden, etter at politiet måtte rykke ut til Bogerud t-banestasjon på bakgrunn av meldinger om ungdommer som slåss. «Med voldsomt trykk», skrev redaktøren, lettere nedlatende, den gangen. Situasjonen eskalerte med både kniv, slåsskamp og angrep mot politiet. Hele 17 politipatruljer var på stedet. Gravklev selv var ikke helt sikker på hvem som var skyld i den opphetede situasjonen, politiet eller ungdommene, og skrev en harmdirrende kronikk i Dagsavisen der både Frp og politiet fikk gjennomgå. Document omtalte den gangen saken i artikkelen: Bogerud – tryggeste sted på jord, før politiet og Tybring-Gjedde kom.
Redaktør Gravklev etterlot et inntrykk av at det ellers så rolige og barnevennlige området urettmessig var satt på kartet som et område med tendenser til såkalt svenske tilstander, et område der barn fint kan leke ute alene, ja, et tvers gjennom rolig boområde. «Som utvandrer fra Oslo Vest har jeg aldri følgt meg så trygg noe annet sted,» skrev altså Bente Rognan Gravklev i 2019.
Men det var den gang da. Torsdag i forrige uke var det nok en alvorlig hendelse ved t-banestasjonen på Bogerud, og denne gangen var Gravklev i nærheten med sin sønn. «Jeg var på vei fra butikken og skulle hente sønnen min da det plutselig skjedde ting. En masse roping bak meg i gata fikk pulsen til å gå raskere. Jeg henta sønnen min, og da vi kom ut sto det en samling utrykningskjøretøy jeg aldri har sett. Brannbiler, politibiler, ambulanser. You name it.» – skriver altså den samme redaktøren som i fjor nektet for at Bogerud ikke var det tryggeste stedet hun noen gang hadde vært.
Hun skriver at hun etter kronikken i Dagsavisen i fjor fikk mange henvendelser fra mennesker som mente hun var naiv og lukket øynene for hvordan det var i området. I år strømmet det visstnok også på med meldinger. «Er vi sikre på at vi ikke burde flytte? Flere sier de vil komme seg vekk herfra mens prisene er høye».
Gravklev har fått en øyeåpner, men kun på gløtt, for hun er raskt tilbake på årsaksforklaringer. Denne gangen er det ikke politiet som er årsaken til bråket, politiet som ikke kan la de hyggelige ungdommene som henger ved t-banen i fred, men «mange ulike menneskeskjebner». Ifølge Gravklev bor familier trangt i visse områder på Bogerud, problemene fanges ikke opp og får koke i fred. Hun peker ikke på hva slags problemer det er snakk om, utover at det må bli gjort mer forebyggende arbeid.
Politiet er nå plutselig en venn i nøden, men en venn som ikke har stilt nok opp.
Det er åpenbart ikke gjort nok forebyggende arbeid. «Jeg velger å tro at Bogerud fortsatt er trygt og godt. Men området trenger oppmerksomhet nå. Ikke i form av svartmaling, men vi trenger å se at det gjøres noe med det som oppleves utrygt. Det er fint at alt som er av utrykningskjøretøy stiller opp når det smeller. Men det er fint om vi kan få en opplevelse av at politiet følger med også ellers. Det kan godt tenkes at det gjør det. Men da håper jeg vi ser resultater snart.»
Gravklev har rett i at Bogerud ligger flott til, nær Nøklevann og Østmarka, og sikkert med mange engasjerte beboere. Men det kan hende Bente Rognan Gravklev og naboene hennes på Bogerud blir skuffet. De vil antakelig ikke se resultater raskt, og flere av dem kan komme til å forlate området til fordel for tryggere forstadsområder, slik vi har sett gjennom årene i Groruddalen og i flere områder på Søndre Nordstrand. De med norsk og vestlig bakgrunn flytter ut, innvandrere med asiatisk og afrikansk bakgrunn flytter inn. Mange av de sist ankomne som også vokser raskt i antall, som somaliere, har store ungeflokker, og da blir en gjennomsnittlig Oslo-leilighet raskt for trang.
Hvis Gravklev og hennes kolleger i Dagsavisen og andre medier hadde brukt litt mer gravetid og spalteplass på disse sakene i stedet for å trekke fram rasistiske benker, dekke over en skremmende kriminalitetsutvikling og bygge opp under offermentalitet i innvandrermiljøer, da hadde vi kanskje kunnet øyne resultater. Og: Det eneste effektive forebyggende tiltaket, er drastisk å redusere innvandringen til Oslo, i tillegg til å forvente «gjør din plikt, krev din rett» – i den rekkefølgen – fra de som bor her.
Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!
