Næringsminister Iselin Nybø (V).  Foto: Geir Olsen / NTB

Regjeringen vil gi ytterligere 700 millioner kroner til det statlige fondet Nysnø, som investerer i såkalt klimateknologi. Det er uklart hvilke økonomiske verdier dette vil skape for den befolkningen midlene tilhører.

Selv i en situasjon med massive ekstraordinære kostnader knyttet til koronaepidemien, skal det anvendes svært store beløp på denne typen formål. Nå er det «investering i klimateknologi» det handler om. For enkelte er dette fornuftig pengebruk, for andre er det et eksempel på uansvarlig sløsing med statens og fellesskapets midler.

Det er NTB som melder om dette, som vil inngå i det kommende statsbudsjettet.

Næringsminister Iselin Nybø (V) kom med denne budsjettlekkasjen da hun mandag var på besøk hos Nysnø i Stavanger, skriver Dagens Næringsliv.

– Disse pengene vil bli veldig viktige for oss. Det er viktigere enn noen gang, i kjølvannet av koronapandemien, at vi klarer å holde oppe investeringstakten, sier Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø.

Fra før har fondet blitt tilført 1,7 milliarder kroner. Det hevdes at dette har gitt gode resultater. Ifølge DN har Nysnø siden oppstarten i 2017 hatt en avkastning på rundt 10 prosent, basert på prising i emisjoner.

Det er omdiskutert i hvilken grad prising av emisjoner i såkalte grønne prosjekter representerer realøkonomiske verdier, eller om det mer er uttrykk for den type spekulasjonsøkonomi verden opplevde i forbindelse med dotcom-boblen rundt årtusenskiftet.

Et eksempel på denne typen aksjemarkedsbasert «verdiskapning» ser man i selskapet Tesla. Aksjen er svært høyt priset, basert på generelle forventninger. Dette til tross for at det nærmeste man i 2019 var noen form for «økonomi» i driften, var å tape litt mindre penger enn i foregående år.

«Tesla still didn’t turn an annual profit — in fact, it lost $862 million in 2019. But that was better than the $1 billion loss the company posted in 2018», skriver The Verge.

Nå hevdes det at selskapet har lysere utsikter, men det gjenstår å se at dette innfris.

Det er uansett alminnelig antatt blant økonomer at verken selskaper eller nasjoner i lengden kan leve av å «tape litt mindre enn før».

Dagens Næringsliv (DN) stiller ingen spørsmål ved den reelle økonomien i de foreslåtte prosjekter det nå skal benyttes 700 millioner kroner til.

Her er ebok-utgaven! Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den.