Amy Coney Barrett kan meget vel være begynnelsen på et vendepunkt, ikke bare for Trump, men for USA. I femti år har venstresiden trodd den hadde overtaket: at historien var på deres side. Trump skulle – som Google-sjefene sa  – være som en hump i veien.

Men så er han ikke dét. Fire år senere er Trump sterkere enn noen gang. Han har folket med seg, stikk i strid med hva Demokratene sier.

De påberoper seg å kjempe for rettferdighet, men gjør det med metoder som forbindes med selvtekt og vold. Hvordan kan de tro at amerikanerne skal kjøpe dette?

Feminisme har vært en flaggsak for venstresiden. Da Ruth Bader Ginsburg begynte sin akademiske karriere, var det svært få kvinner innen jus. Bader Ginsburg var med på å bryte det glasstaket. Alle hyller henne for det. «An American life», sier de. Men likestilling var ikke nok for venstresiden. Den forlanger enerett til fremskrittet og finner seg ikke i at andre ser noe helt annet enn fremskritt i å ta livet av ni måneder gamle fostre.

Venstresiden har mer og mer måttet svartmale motstanderne for å skjule at de selv har svin på skogen.

Det gjelder ikke bare kvinner og abort, men også svarte, som holdes nede som sosialklienter og av kriminalitet. Her kommer Biden inn som en stupid Demokrat som er dum nok til å si at «du er ikke svart hvis du ikke stemmer på meg».

Det pågår en oppvåkning blant USAs svarte. Anti-Trump-mediene forsøker å skjule det, men det var en av de mest populære innslag i Republikanernes konvent: Svarte som sto frem og fortalte om at det viktigste er selvrespekt og uavhengighet. Demokratene har holdt svarte nede, på plantasjen.

Candace Owens bok heter Blackout: How Black America Can Make Its Second Escape from the Democrat Plantation. Simon & Schuster lurte på om ikke den siste del av tittelen var provoserende og en overkill. Liberalere liker ikke å bli tatt på sengen.

Men det er dét som har skjedd med Trump. Han har utløst et skred. Han er ikke årsaken, han er den utløsende årsak. Dét er to forskjellige ting.

Trump er utløseren og katalysatoren.

Nå viser han det konservative, kristne Amerika at historien ikke har gått fra dem. At de fortsatt kan stå med én fot i stigbøylen. Demokratene psyket dem ut: De kristnes tid var forbi.

Dette kjøret fortsetter. Reuters sammenlignet Barretts kirke med Margaret Atwoods roman Handmaids Tale, om et patriarkalsk samfunn som reduserer kvinner til fødemaskiner. De hadde ingen dekning for en slik beskrivelse og fjernet i all stillhet den litterære hentydningen.

Trangen til det ekstreme, til å koble motstanderen til noe ekstremt, har skutt fart de siste årene. Radikalisseringen har skjedd på venstresiden, og Trump har fått dem til å miste besinnelsen.

Trump ser det og forstår at det gjør venstresiden svært sårbar. De har blottet flanken ved å støtte vold og lovløshet.

Nå vil de også angripe kristendommen.

Det får mange amerikanere til å våkne.

De ser på Amy Coney Barrett og lurer på hvorfor Demokrater banner og skriker. Er det denne sympatiske, dyktige kvinnen de hater?

Trump forstår hvordan velgerne reagerer. Derfor satser han nå. Det er nå eller aldri. Med Barrett som nummer 9 vil han ha sikret seg et flertall i høyesterett hvis og når Demokratene begynner å reise tvil om valgresultatene, hvilket de helt åpent har sagt at de vil.

Med Barrett på plass kan Trump avverge kaos.

Hvis Demokratene utsetter Barrett for samme hardkjør denne gang som i 2017, da de fikk en konservativ katolikk til å høres ut som en farlig person, har de sannsynligvis feilberegnet sitt publikum. Amerikanere flest har ikke glemt hardkjøret mot Kavanaugh. De har lav toleranse for en ny omgang.

Slik utspørring vil bare gjøre flertallet for Barrett mer solid.

Trump har nominasjonen i boks allerede. Det er en demonstrasjon av handlekraft og stamina overfor velgerne, i en tid da landet mangler ledelse.

Biden har ikke en gang villet si hvem han ville nominert.

Her er ebok-utgaven! Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den.