Benken tilegnet Carl von Linné i Botanisk hage i Oslo. Foto: Privat.

I saken om Linné-benken og rasismen i Botanisk hage mobiliserer venstresiden en hjertevarme og omtanke for våre nye landsmenn som ustoppelig blir krenket av fortidens hvite menn. I dette tilfelle navnet, og bare navnet til en berømt svensk vitenskapsmann, som i tillegg var adelig og fremskrittsvennlig. Carl von Linné levde på 1700-tallet og tenkte om raser som alle andre på den tiden, skjønt han ikke var like grov i karakteristikker som sine likesinnede da han beskrev den afrikanske rasen.

Hadde han levd i dag ville han selvsagt for lengst ha realitetsjustert seg. Uheldigvis døde han for tidlig, men tenk på alle de i dagens samfunn av venstreradikale fanebærere som har dyrket totalitære regimer og blodige slaktere, og fortsatt har slike ideologier på agendaen. Burde ikke de ha tatt et generaloppgjør med sine politiske vrangforestillinger før de bistår ekstremt hårsåre innvandrere, som nå går med historisk lupe for å finne rasisme under hver busk?

Selv om Naturhistorisk museum fjerner navneskiltet fra benken vil rasismeanklagen fortsatt hefte ved den, så også ved Botanisk hage, Universitetet i Oslo og det norske folk. Anklagen vil naturligvis smitte over til Sverige der Carl von Linné har fått navn og minnesteder i hopetall. Venstresidens omsorgshykleri kan jo ikke stoppe ved en bydel i Oslo, for både rasismen og omsorgshykleriet kjenner ingen grenser, selv ikke i korona-tider.

Det er interessant at denne rasismesaken dukker opp i Botanisk hage og Naturhistorisk Museum, der besøkende kan studere artenes utvikling og forskningens stadier og endringer. Carl von Linnés innsats var viktig i denne forskningen, men noen av hans konklusjoner viste seg etter hvert å ikke holde mål. Den situasjonen var han ikke alene om i forskningshistorien. Nye funn og teorier erstattet på visse punkter gamle, slik det sømmer seg for en fri forskning.

Man kan se på naturforskningens stadier og endringer som en egen evolusjonshistorie, der forskerne til forskjellige tider er preget av sin tids tanker og teorier. En gang trodde folk at Solen gikk rundt Jorden, og noen ble strengt straffet for å hevde noe annet, men det skjedde i sanntid. I dag vil noen straffe for lengst avdøde tenkere og forskere, og det uten at de kan forsvare seg. Ikke uventet stiller venstresidens straffedomstol opp, full av omsorgshykleri og selektiv hjertevarme, men med minst like mange historisk groteske svin på skogen.