– Målsettingen med fritidskortet er at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

En opptrapping på 120 millioner kroner betyr at regjeringen neste år vil bruke 180 millioner på ordningen med fritidskort for barn og unge.

Ute på kunstgresset hos Grorud IL på Oslos østkant silregner det. Men inne i de splitter nye klubblokalene har barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad med seg en solskinnsmelding: I neste års statsbudsjett er det satt av tre ganger så mye penger til fritidskortordningen som i år.

– I 2021 blir det 180 millioner kroner til fritidskortet. Målsettingen er at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet, sier KrF-lederen til NTB.

Han forhandlet ordningen inn i regjeringsplattformen i fjor vinter.

– Vi vet at det fremdeles er altfor mange barn og unge som på grunn av økonomi og andre faktorer ikke kan delta. Tanken er at fritidskortet skal være så enkelt og ubyråkratisk at disse ungdommene enkelt skal kunne velge sine idrett, og så overføres pengene rett til klubben, sier Ropstad.

Arena for inkludering

Med utenforskap og integreringsutfordringer som bakteppe er fritidskortet et konkret tiltak for at barn og unge mellom 6 og 18 år skal kunne delta på «faste, organiserte aktiviteter».

Jon Ole Reinhardsen er daglig leder for Grorud ILs 800 medlemmer. Han ser hver eneste dag hvor stor betydning idretten kan ha som inkluderingsarena.

– Jeg tror ikke det finnes så mange bedre plasser for integrering enn idretten. De som faller fra, er kanskje de som mest trenger å delta, sier Reinhardsen til NTB.

– Men hvert eneste år sliter vi med å få inn aktivitetsavgift og medlemskontingenter. Vi må avskrive flerfoldige tusen hvert år på grunn av at vi ikke har hjerte til å si nei til dem som sier de ikke kan betale.

«Flaut og ydmykende»

Idrettslederen mener et fritidskort for alle barn ville gitt klubben en helt annen forutsigbarhet for å få dekket nødvendige utgifter til trenere og utstyr. Mange av Oslo-bydelens innbyggere ikke har råd til å bruke 1.900 kroner i året på fotball for sin sønn eller datter, konstaterer han.

– Det vi ser, er at enkelte synes det er flaut og ydmykende å si at de ikke har råd. I stedet tar de ut barnet og lar det ikke delta, sier Reinhardsen.

– Hadde de sagt dette til oss, hadde det mest sannsynlig ordnet seg. Jeg håper at fritidskortet vil bidra til at de ikke forsvinner fra idretten.

Hvis Ropstad får det som han vil, blir fritidskortordningen til slutt en nasjonal ordning. Et tilskudd på 1.000 kroner i halvåret vil kunne dekke hele utgiften for de yngste barna i Grorud IL.

193 kommuner søkte

Utprøvingen av fritidskort startet i fjor i Arendal og Vadsø, og fra høsten 2020 har ytterligere ti kommuner blitt med i prøveprosjektet – blant dem Grorud IL.

I tillegg er Asker (området sone 03 Asker sentrum), Fauske, Halden, Haugesund, Kvam, Namsos, Skien (områdene Kongerød (Klyve), Gulset, Gimsøy og Sentrum (Mæla), Stor-Elvdal og Tromsø (områdene sentrum, Stakkevollvegen og Stakkevollan) allerede med.

Regjeringen foreslår nå at utprøvingen videreføres og utvides til ytterligere 10–20 kommuner. Formålet er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte. Bufdir jobber med en nasjonal, teknisk løsning for ordningen.

I forrige runde søkte 193 kommuner om midler, noe som vitner om stor interesse for prøveprosjektet.

Den første mer helhetlige vurderingen av prosjektet kommer rundt nyttår.

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!