3800 bussjåfører er tatt ut i streik og store deler av Oslo og Viken er rammet. Bussene står som her på Ulven i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mens de fleste andre grupper står på for å holde samfunnet i gang gjennom en krisetid, velger bussførerne i Oslo og Viken å streike for å få mer penger til seg selv. Det er mildt sagt uverdig.

Det er så man nesten ikke tror det man ser. Landet er i en krise man ikke har opplevd maken til siden krigen. Alle lag av folket er rammet, noen hardere enn andre. Mange har mistet sine jobber eller blitt permitterte. Bedrifter kjemper for å overleve.

En rekke yrkesgrupper har jobbet hardt for å bidra til å holde samfunnsmaskineriet gående. Befolkningen har vist solidaritet, spesielt gjennom vinteren og våren. De fleste her i landet har måttet betale en pris og har måttet gi avkall på noe, i det som har blitt omtalt som en dugnad for de sårbare blant oss.

I de aller fleste lønnsoppgjør i arbeidslivet har partene denne våren kommet til enighet, noe som utvilsomt har vært influert av et ønske om ikke å skape problemer i en tid der alle er ekstra avhengige av hverandre. Man har i denne situasjonen valgt å sette samfunnet foran egne lønnskrav.

Midt i et slikt bilde dukker det så opp et nesten utrolig unntak. For nå presterer altså én gruppe å gå til streik, nemlig bussjåførene i de folkerike fylkene Oslo og Viken.

I motsetning til mange andre som har mistet sine jobber, eller står i svært usikre jobber, har bussjåførene en trygg jobb. De får sin lønn som før. Det er faktisks ganske begrenset hvilke ofre de har måttet yte i sin arbeidshverdag.

Men det holder ikke for dem. De lar korona være korona, og krise være krise – de skal nemlig har mer penger nå, og dermed basta! Deres krav er viktigere enn en skarve epidemi.

NRK omtaler streiken:

«Bussjåførenes fagforeninger varsler at ytterligere 4500 sjåfører vil bli tatt ut i streik lørdag.

Opptrappingen omfatter alle sjåfører i fylkene Vestland, Trøndelag, Rogaland og Finnmark. I tillegg vil bussjåfører i deler av Nordland og Agder legge ned arbeidet, ifølge Yrkestrafikkforbundet.

Dersom partene ikke blir enige før lørdag, vil totalt 8500 sjåfører over hele landet være i streik.

Kjernen i konflikten er lønn. Bussjåførene krever å få samme lønn som industriarbeiderne.»

Svært mange rammes av dette, og kommer seg verken på jobb eller studier. Andre må stå som sild i tønne på overfylte tog, T-baner og trikker, noe man absolutt ikke bør gjøre i korona-tiden. Det er under slike forhold smitten spres.

Det kan bare spekuleres i hvor mange ekstra smittetilfeller denne streiken bidrar til. I så måte utfører de streikende ren sabotasje av den enorme smitteverninnsatsen andre yrkesgrupper og privatpersoner legger ned, en innsats som gjøres også på vegne av bussjåførene og deres familier.

Det oppfordres til at folk skal «ta hjemmekontor». Men det er faktisk ganske så mange som ikke kan gjøre sin jobb hjemme fra kjøkkenbenken. De må ut, og de har nå fått et stort problem i fanget.

Saken blir ikke bedre av at myndighetene i lang tid har presset på for å få befolkningen bort fra privatbil, og over på nettopp kollektivtrafikk som buss. Nå får man regningen, takket være én egoistisk yrkesgruppe som ikke ser lenger enn sin egen lommebok.

Men man skal ikke rette sitt sinne mot den enkelte sjåfør. Det finnes trolig et stort antall anstendige og hardt arbeidende bussjåfører som i dag har en svært vond smak i munnen på grunn av dette uverdige påfunnet deres fagforeninger har stelt i stand i deres navn.

Det skal heller ikke settes spørsmål ved om deres krav er berettigede eller ikke. Saken handler rett og slett om at dette ikke er tiden for den type aksjoner, og det burde fagforeningspampene forstå.

Man må bare håpe og tro at regjeringen viser den handlekraften som nå bør være en selvfølge, og at de avblåser den direkte usmakelige aksjonen gjennom tvungen lønnsnemd så å si umiddelbart.

Det får være grenser for tankeløshet og respektløshet.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!