QAnon er et fenomen. Den som vet noe om memer, ville uttrykt seg mer forsiktig og nyansert fenomenet. Mediene og myndigheter gjør det motsatte. Fra et Trump-rally i Las Vegas 21. februar 2020 med slagordet «Where we go one, we go all». Foto: Patrick Fallon/Reuters/Scanpix

Det er et påfallende trekk ved samfunnsutviklingen at behandlingen er verre enn sykdommen den påberoper seg å kurere. Det gjelder myndighetenes covid-politikk, og det gjelder synet på fenomenet QAnon.

Noe er galt når man ser samme tendens gjenta seg: De som hevder å ville bekjempe konspirasjonsteorier, bærer selv sterkt preg av konspirasjonsteorier. Et telegram fra NTB-DPA om QAnon er et skrekkens eksempel.

Her er karakteristikken av den store anti-corona-lockdown-demonstrasjonen i Berlin for et par uker siden:

Enkelte tilhengere av QAnon var til stede på den store demonstrasjonen mot tiltak mot koronaviruset i Berlin nylig, sammen med nynazister, folk fra ytre høyre og ytre venstre og motstandere av vaksinasjoner. (NTB)

Det var 38.000 deltakere. Byråene går ikke inn på hva flertallet ville uttrykke, hva som var deres sak, men bedriver stempling ved hjelp av belastede ord. Slik propaganda pumpes ut uavlatelig. Hva betyr «enkelte tilhengere»? Holder det med to? Slik kan man kompromittere enhver forsamling av en viss størrelse, og her var det 38.000!

Dekningen av denne demonstrasjonen røper et karakteristisk trekk ved dagens medier og politikere: systematisk mistenkeliggjøring. Demokrati forutsetter tillit. I stedet sår denne alliansen mistillit. Når de som utsettes for mistillit forsøker å forsvare seg, får de diagnosen konspirasjonstilhengere.

Dette er en behandling av mennesker som røper totalitære trekk, og de er stadig sterkere til stede i hele Vesten.

Det er ikke rart at Tyskland utgjør et særtilfelle. Men i NTBs fremstillling viser Tyskland at det forsvarer den historiske arven ved å stenge ned uhumskheter. At det kunne være noe feil med myndighetene, er ikke lenger på radaren.

Dette er igjen megetsigende.

På 1960–70-tallet var mistillit til myndighetene gjennomgående, f.eks. ved Jon Hjalmar-Smiths dekning i Dagbladet. Mediene stolte ikke på forbundsregjeringen, og denne mistilliten varte helt til Helmut Kohl, selv om kritikken da var blitt slapp.

Med Frau Merkel er mediene blitt helt servile. Mutti gjør ikke noe galt. De mest forblommede fraser gjengis som kloke ord.

Når Merkel fordømmer antisemittisme, nevner ikke mediene at den verste antisemittismen i Tyskland er importert. Det samme hykleriet gjelder hele EU sentralt, og det gjør noe med hele atmosfæren. Den blir bigott.

Hvis man skal lage busemenn, har man størst frihet hvis fenomenet befinner seg i skyggene. QAnon er et slikt.

Når løsningen er nedstengning ut fra en beskrivelse som minner om en karikatur, er det grunn til skepsis.

Den tyske antisemittisme-kommissæren tar til orde for at spredningen av den amerikanske konspirasjonsteorien QAnon på sosiale medier bør bremses.

Felix Klein, som har i oppdrag å overvåke antisemittisme i Tyskland, landet der 6 millioner jøder ble drept under krigen, sier til Der Spiegel at QAnon knytter seg til alle mulige konspirasjonsmyter, og at antisemittisme fungerer som en illevarslende link mellom dem. (NTB)

Merkel har ingen betenkeligheter med å gi seg sensuren i vold. Intet land har vedtatt slike astronomiske bøter for å publisere hatespeech på nett. Merkel skyver ansvaret over på andre.

Et trekk ved konspirasjonsteorier er at alt blir en graut. Det er umulig å forholde seg til beskrivelser uten presisering.

Den sentrale påstanden til QAnon-tilhengerne er at det fins en sammensvergelse mot president Donald Trump i dypet av det amerikanske statsapparatet. (…)

Slike konspirasjonsmyter spres gjerne på messenger-tjenester, som han mener bør underlegges samme krav som Facebook og Twitter. Tidligere i år blokkerte Facebook og Twitter tusener av kontoer til tilhengere av teorien, som har sin opprinnelse i USA. (NTB)

Det som er en vel etablert, dokumentert sannhet – sammensvergelsen mot kandidat/president Trump, blir her til et fantasiprodukt. Slik er det i Norge, Sverige og Danmark. Mediene skyver publikum fra seg og stempler dem.

Så er det trekk ved QAnon som fortjener større oppmerksomhet, f.eks. påstandene om seksuelt misbruk av barn.

Men de samme som kritiserer QAnon for dette, skriver ingenting om alle pedofile overgripere som avsløres innen BLM og Antifa. Kamala Harris bidro til Minnesota Freedom Fund, som kausjonerte for en Antifa som hadde voldtatt et åtte år gammelt barn. Historien er ikke enestående.

Det er en aksept for seksuelle grenseoverskridelser på venstresiden. I California arbeides det for å fjerne forbudet mot relasjoner mellom voksne og barn.

Mediene skriver ikke om det.

Det virker nesten som om venstresiden også på dette område lider av projisering: Alt den selv gjør, tillegger den andre.

Venstresiden er blitt en heksesabbat.

Dens svar er å stenge alt ned som forteller hvor syke de er.