På slutten av sitt liv tok Anne Tone endelig et oppgjør med Schønfeldt. I sine etterlatte notater bruker hun ord som hjernevask, høyttravende vrøvl, genial bløffmaker, totalitær sekt, økonomisk utpressing, okkultisme, sadisme og stormannsgalskap om han og hans virksomhet. Og i en serie pasteller hun laget de siste årene hun levde, skildrer hun dette miljøet på en måte som får meg til å tenke på dokumentarfilmen om den svenske pinsebevegelsens såkalte Knutbymenighet. En liten sekt i en svensk bygd der to psykopater i guds navn hjernevasket og utnyttet en gruppe mennesker på det grusomste. Tommy Sørbø i introduksjonen til utstillingen.
I TBS Gallery, sentralt beliggende i Homansbyen, finner vi nå en uvanlig utstilling av kunstneren Anne Tone Thorshaug.
Utstillingen er uvanlig av flere grunner. Hun døde i 2011 uten å ha vist mer enn noen få av sine bilder. De fleste av dem var nemlig i en annen kunstners forvaring, som nektet å utlevere dem. Etter mange års strid måtte hun gå rettens vei for å få dem tilbake.
Dessverre ble det ingen utstilling mens hun levde, men etter at Tommy Sørbø ble kjent med hennes arbeider, har han jobbet for å få til en. Nå er den tilgjengelig i det før nevnte galleriet, med Sørbø som kurator.
I denne sammenheng har jeg ikke tenkt å skrive om Anne Tone Thorshaugs utstilling, den kommer senere, men heller gå nærmere inn på den kunstneren med navnet Rolf Schønfeld, som ikke ville utlevere Thorshaugs bilder. Schønfeld var nemlig en viktig lærer for mange av 60- og 70-tallets figurative kunstnere, som han plukket opp allerede da de var elever ved Kunst- og håndverkskolen og Kunstakademiet. Han mente selv at han hadde en hemmelig kunnskap om veien til å bli en genial kunstner på linje med Rafael, Leonardo og Rembrandt. Undervisningsopplegget hans ble kalt «Den hemmelige kunstskolen».
Det var fristende for mange kunstnerspirer å motta hemmelig informasjon fra en så opphøyet kunstner, undertegnede var en av dem. Etter 4 uker skjønte jeg at han var en tullebukk, både når det gjaldt tegneundervisning og filosofisk teori. Undervisningen foregikk i Nasjonalgalleriets avdeling for klassiske skulpturer (gipskopier selvsagt) og teorien på en kafe rett over gaten. På teorifeltet var han lite skolert og tenkningen hjemmestrikket, men elevene satt som tente lys og beundret hans klokskap og kunnskap.
Schønfeld manipulerte elevene hele tiden og han skulle ha full kontroll over dem i deres kunstneriske arbeide og privatliv. For eksempel skulle de bare spise en gang om dagen og sove kun i tre timer om natten, og tegningene de hadde laget fikk de ikke beholde, de skulle han ha. Fra min avdeling i maleri ved SHKS var det to følsomme og sårbare ungjenter som ble helt forhekset og psykisk forstyrret av Schønfelds metoder. Etter hvert forsvant de to jentene, senere fikk jeg høre at de hadde blitt innlagt på en psykiatrisk avdeling.
Schønfeld hadde en egen evne til å krype under huden på elevene slik at de mistet sin egenvilje og selvoppfatning.
Noen klarte allikevel å holde det gående over mange år før de klarte å bryte med denne infame hjernevaskeren. Anne Tone Thorshaug var en av dem. Hun ble på en måte hans underdanige støttespiller, etter hvert også hans samboer, helt til hun ble byttet ut med en annen kvinnelig medelev som han hadde brutt ned egenviljen hos. Schønfelds fremgangsmåte var alltid den samme, å bryte ned jeg-styrken og selvbildet og deretter bygge opp elevens avhengighet og lojalitet til ham.
Jeg møtte ham mange år senere da jeg underviste barn og ungdom i klassisk tegning. Det var i den samme skulpturavdelingen som Schønfeld også brukte, men nå var det et tegnekurs i Nasjonalgalleriets regi med etterfølgende utstilling av elevenes tegninger. Da han fikk se meg, bråsnudde han og føk av gårde. Det er godt mulig at han hadde planer om å plukke opp noen begavede elever til sin «Hemmelige kunstskole». Etter den gang har jeg hverken sett eller hørt noe om han, bortsett fra i forbindelse med den pågående utstillingen til Anne Tone Thorshaug i Galleri TBS. Den skal det bli interessant å se.