Komisk selvmål fra Aftenposten: Slår til med kampanje «mot skråsikkerhet»

Aftenposten med reklamefilm der «syk», skråsikker mann med gale meninger anbefales å lese en nyansert avis. Bilde hentet fra filmen.

Aftenposten har lansert en reklamekampanje for å få flere lesere. Budskapet er at avisen er en god medisin mot «skråsikkerhet». Mange vil trolig oppfatte det som en vits. For det finnes knapt noen avis som er mer arrogant «skråsikker» enn nettopp Aftenposen.

Aftenposten er landets største avis, men ønsker seg ytterligere lesere og abonnenter.

Dette skal blant annet oppnås ved hjelp av en reklamefilm som sendes på tv. Her får seerne møte en litt flåsete, smådum «middeladrende, hvit mann» (selvfølgelig) på besøk hos en fornuftig og reflektert kvinnelig lege (naturligvis).

Etter å ha stilt pasienten noen spørsmål om aktuelle samfunnstemaer, som kvinnesak og innvandring, konkluderer legen med at mannen lider av «skråsikkerhet». Han har nemlig nokså klare, politisk ukorrekte synspunkter på disse sakene.

I Aftenpostens univers skal slikt kategoriseres som en diagnose. Man er «syk» om man har den type «dumme» meninger, og spesielt om man mener noe ganske sterkt.

Som et middel mot slik skadelig skråsikkerhet anbefales mannen og alle andre «daglig lesning av Aftenposten». Det skal angivelig hjelpe når man har sterke meninger som ikke er helt av rett sort.

Kampanje har omtalt filmen:

«Med kampanjen ønsker Aftenposten å ta en tydelig posisjon i markedet og gjøre seg attraktiv for en større andel av målgruppen. I tillegg har det vært et ønske å produsere reklame som blir lagt merke til og som skaper engasjement.»

Aftenposten ønsker åpenbart å fremstå som fanebærer for «nyanserte» standpunkter og større åpenhet for alle sider av en sak.

– Denne kampanjen prøver å sette fokus på verdien av å tvile. Vi tror nemlig at alle har godt av å være litt mindre skråsikre, og at debattene blir bedre hvis begge sider er nysgjerrig på hva den andre parten mener. Denne holdningen tror vi mange av leserne våre deler, og vi mener at nettopp denne nysgjerrigheten er det som gjør det verdt å være Aftenposten-abonnent, uttaler Marius Thorkildsen, merkevareansvarlig i Aftenposten, til Kampanje.

Filmen kan ses her:

Mange vil oppleve dette som et særdeles merkelig utspill, på grensen til ren og skjær komikk. Er det et medium i Norge som fremstår som alt annet enn «nyansert», så er det Aftenposten. På en rekke felter bedriver avisen en misjonspreget «journalistikk» man nesten må til diktaturstater for å finne maken til.

Klimasaken er ett eksempel. Før det første er Aftenposten 100 prosent ensrettet i sin egen omtale av spørsmålet. Det er intet rom for kritiske vinklinger og andre perspektiver. Så «skråsikker» er man på eget, fasttømret ståsted at man ganske enkelt nekter å lytte til noe som helst annet.

For det andre, hvilket er nesten verre: Avisen stenger systematisk sine spalter for selv velinformerte leserinnlegg som reiser spørsmål ved de svært ensidige påstander og vinklinger som daglig fremmes av avisen.

Samtidig holdes døren vidåpen for det meste av leserinnlegg som støtter avisens syn. Her slipper alt fra barn til billedkunstnere til med sine ofte temmelig infantile skriblerier om dette kompliserte spørsmålet.

Til og med en respektert samfunnsdebattant som Carl I. Hagen nektes adgang med spørsmål og kommentarer som ikke er i tråd med den «nyanserte» avisen Aftenposten. Document omtalte saken:

– Aftenposten er så fastlåst i sine egne klimafantasier at de ikke en gang evner å reflektere over hva de selv skriver, sier Carl I. Hagen (FrP) til Document.

Hagen fikk nylig refusert et innlegg med et ganske enkelt spørsmål til Aftenpostens feterte klimajournalist, Ole Mathismoen.

– Her skriver avisens aktivist selv en meget oppsiktsvekkende opplysning uten å reflektere over betydningen av egne skriverier, og så nektes en påpekning å komme på trykk, sier Hagen.

Samme type ensidighet gjør seg i nesten like stor grad gjeldende i andre saker, knyttet til blant annet Midtøsten og til en viss grad innvandring og islam. Den politiske korrektheten er massiv.

Når en slik avis nå går ut og vil ta et oppgjør med «skråsikkerhet», bør man ærlig talt starte med seg selv. Knapt noe sted i norsk presse og samfunnsliv er dette fenomenet mer tydelig. Kampanjen er rett og slett et selvmål man sjelden ser maken til, og som bare er til å flire av.

Kanskje man kan invitere legen fra filmen til å stille noen diagnoser i Aftenpostens egen redaksjon? Det kunne blitt en vesentlig bedre og mer presis film enn den man nå har laget.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!