Ordføreren i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen sier at Norge bør hente 1.000 «flyktninger» fra Moria. Kostnaden for dette er 19 milliarder kroner, skriver Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Fremskrittspartiet.
Ordførerne i Troms og Finnmark har engasjert seg i en noe bisarr intern konkurranse: hvem vil hente flest «flyktninger» fra Moria-leiren? Foreløpig ser det ut til at ordføreren i Tromsø vil gå av med seieren.
«Fordi du fortjener det..»
For i Troms og Finnmark har ordførerne overbydd hverandre i hvor mange «flyktninger» Norge skal hente fra Moria-leiren. Begrunnelsen de leverer er begrenset til lite gjennomtenkte fraser som: «her har vi plass», «Norge må kunne gjøre mye mer» og «vi har kjemperessurser i Norge».
Litt sånn som reklamekampanjen til L’Oreal fra 2000-tallet: «Fordi jeg fortjener det». Mye føleri, sørgelig lite realisme.
Men ingen slår Arbeiderpartiets ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen. Han mener likegodt at Norge bør hente 1000 «flyktninger» fra Moria-leiren. På TV2 leverer han denne fantastiske begrunnelsen: «Vi er et stort land og lite folk, og vi har kanskje mest penger i verden.»
I samme TV2-sending kunne vi høre at regjeringen ikke har råd til å teste nyfødte barn for flere alvorlige sykdommer.
Finansiering?
I forbindelse med Brochmann II-utvalgets utredning om migrasjon fra 2017 ble Statistisk sentralbyrå (SSB) bedt om beregne livsløpskostnaden for «flyktninger» som hentes til Norge.
Fasit: kostnaden for å hente 1000 «flyktninger» er 19 milliarder 2020-kroner. Verst av alt, den reelle kostnaden vil etter all sannsynlighet være langt høyere. Hvorfor? Fordi regnestykket forutsetter at alle blir vellykket integrert, noe som åpenbart er ren utopi.
Hvordan skal så dette finansieres? Hvordan mener Gunnar Wilhelmsen og alle disse ordførerne at Norge skal bære utgiftene? Vil de ta regningen ved å redusere statens overføringer til kommunene? Vil de øke skattene? Vil de kutte i sykehusene? Eller vil de kanskje avkorte nordmenns pensjoner ytterligere, slik de løser det i Sverige?
Har disse ordførerene i det hele tatt noen som helst idé om hvordan Norge skal bære disse utgiftene i en tid hvor offentlige budsjetter er under press? Kan de i det hele tatt regne, eller er de kun opptatt av hvor mye integreringstilskudd de kan melke fra staten?
Grenseløs uansvarlighet
Det var en gang dette landet var styrt av realitetsorienterte politikere som evnet å tenke gjennom konsekvensene av politiske beslutninger. De la til rette for at Norge kunne ble ett av verdens aller beste land å leve i, gjennom klokskap og måtehold. Den tid er dessverre forbi.
I stedet har vi fått politikere som har avsluttet abonnementet på sunn fornuft og lar seg styre av føleri og Oslo-pressens kampanjejournalistikk. For dette er ingen konkurranse i ansvarlighet, men en konkurranse om hvem som kan blottstille det største hjertet og speile seg selv i sin egen fortreffelighet.
Dersom de vinner frem vil resultatet vil bli en svekkelse av landet, økte skatter, dårligere offentlige tjenester og lavere pensjoner. Det finnes ingen gratis lunch, vi må alle bære kostnaden for politisk dumskap.
Først publisert på Nordnorsk debatt, gjengitt med forfatterens vennlige tillatelse.
