Halvor Fosli 
Hva skal muslimsk stolthet bygge på? Er det for eksempel alle de gode universitetene i den islamske verden? Her ser vi protesterende studenter ved Darul Uloom Nadwatul Ulama, et islamsk universitet i India, som protesterer mot en ny statsborgerlov. Massivt politioppbud er satt inn. Lucknow, India, 16. desember 2019. Foto: Stringer / REUTERS / NTB scanpix
Ikke sjelden kommer det artikler fra muslimer om hvor stolte de er over å være muslimer. Sjeldnere får vi vite hva stoltheten bygger på.
Sist ute i rekken er en kronikk i VG i dag, skrevet av Mustafa Mehmood, informasjonsansvarlig Islamsk Råd Norge, Zeliha Acar, ungdomskoordinator Islamsk Råd Norge og
Hassan Ali, styremedlem Islamsk Råd Norge.
De foreslår en #StoltNorskMuslim-kampanje.
Gi næring til verdiene raushet, empati, solidaritet og respekt for universelle menneskerettigheter. De overlever ikke uten næring. La oss sammen skape et Norge som vi alle kan være stolte av.
Ja, vi elsker Norge. Ja, vi er stolte over å være norske muslimer. #StoltNorskMuslim.
Det er ikke selvsagt at «raushet, empati, solidaritet og respekt for universelle menneskerettigheter» er verdier vi kan knytte til islam og troende, moskégående muslimer. Dette er jo empiriske spørsmål. Kronikken argumenterer ikke for at islam bidrar til disse verdiene og kvalitetene. Kronikken postulerer bare.
Videre forstår ikke kronikkforfatterne at stolthet ikke er udelt positivt. Å være stolt betyr ifølge en ordbok «sterk, triumferende bevissthet om egen rang, betydning, innsats eller dyktighet». Er det slik norske muslimer vil framstille seg selv? At de er spesielt flotte og gode mennesker? At deres komme til Norge er ledd i en islamsk sivilisering av det opprinnelig norske barbariet?
Vi kan også psykologisere stolthet: Stolthet som overdrives, kan ende i en mental sykdom. Overdreven stolthet kan kompensere for lavt selvbilde. Overdreven stolthet kan skjule usikkerhet. Det kan føre til irrasjonell oppførsel, som forvirrer og trykker ned andre. Stolthet kan komme av et behov for alltid å være i sentrum for oppmerksomheten. Overdreven stolthet fører også til at man ikke er i stand til å beundre andre. Stolte mennesker er dårlige lyttere. De er ofte så ivrige etter å få all oppmerksomhet at de overser oss andre. Det kan føre til konflikter med omverdenen; de ikke fullt så stolte føler at de stolte bare snakker om seg selv.
Å være måtelig – gjerne litt selvironisk – stolt over gode prestasjoner er derimot en fin ting. Det vitner om mental sunnhet. Overdreven selvkritikk er like usunt som overdreven stolthet. Falsk beskjedenhet er ingen dyd.
Om VGs debattredaktør hadde refusert denne kronikken på grunnlag av at den er for løs og postulerende og ikke drøfter negative sider ved en vær stolt-kampanje, kunne trekløveret i Islamsk Råd Norge fått en mulighet til å tenke grundigere over hva norske muslimer kunne være stolte over på en psykisk sunn måte.
Hva kan det være? Hva har islam ført inn i verden som muslimer med rette kan være måtelig og rimelig stolte over?
Skal #StoltNorskMuslim-kampanjen fokusere på:
En usedvanlig rik kulturell produksjon av poesi, teater, bøker, film og musikk?
At halalslakt har forbedret dyrevelferden?
Den islamske verden utviklet menneskerettighetstenkningen og er de største forsvarerne av personlig og politisk frihet i dag?
At islam støtter religiøs frihet og toleranse, inkludert retten til å forlate sin tro, også islam?
Islam har jobbet fram full likestilling, at arv skal deles likt og skilsmisse er like lett å oppnå for kvinner som for menn?
At den islamske verden var først ute med å forby og avvikle slaveri?
Skal muslimer være stolte over at den islamske verden har ledende universiteter og forskningsmiljøer?
At den islamske verden er innovativ med høy produktivitet?
Skal stoltheten bygge på at den islamske verden tar imot verdens forfulgte og flyktninger fra nød og fattigdom?
Eller på at troende muslimer ikke konverterer andres katedraler til moskeer eller bygger moskeer på andres tempelhøyder?
Mye tyder på at mange muslimer som snakker og skriver om hvor stolte de er over å være muslimer, representerer en overdreven (og dermed uønsket) form for stolthet, og at de med fordel kunne bli mindre stolte og mer selvkritiske. Det ville skapt et bedre debattklima, i Norge som i verden ellers.
