Storbritannias regjering vil avvikle de delene av menneskerettslovgivningen i landet som er bundet til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Forarbeidene til denne avviklingen, som forventes kunngjort offisielt om noen uker, er allerede i gang både ved statsministerens kontor og i en rekke britiske departementer, herunder også justisdepartementet og innenriksdepartementet, melder Sunday Telegraph.
Under forhandlingene med EU har Storbritannia alltid avvist å gi noen garantier for at øyriket ville beholde europeisk menneskerettslovgivning, og statsminister Boris Johnson hadde langt på vei varslet at avviklingen ville komme:
The disclosure comes after The Telegraph revealed in February that Mr Johnson was refusing EU demands to guarantee that the UK would continue to be bound by the ECHR after the end of the transition period in December.
Planene kan likevel forventes å få EU til å trappe opp konfrontasjonen med Storbritannia i forbindelse med den praktiske fullføringen av Brexit, som allerede er konfliktfylt fordi britene vil trekke seg fra en tidligere inngått avtale om Nord-Irland.
Storbritannia har i en årrekke hatt vanskeligheter med å deportere utviste utlendinger fra øyriket på grunn av bestemmelser i EMK som gir dem rett til å bli, og det som har vært en kilde til irritasjon både hos britiske myndigheter og i offentligheten.
Dominic Cummings, the Prime Minister’s most senior adviser, has previously attacked the European Court of Human Rights in Strasbourg for judgments, based on the ECHR, blocking the deportation of «dangerous» foreign criminals. Mr Cummings has warned that voters would expect the jurisdiction of European judges to end in the UK as part of the Brexit process.
Storbritannia sluttet seg til menneskerettskonvensjonen i 1998, og har dermed vært en rettskilde også for britiske dommere, noe sterke krefter i Det konservative partiet lenge har kritisert.