Oversikt over Dubai fra Burj Al khalifa, en av verdens høyeste skyskrapere. Foto: Hamad I Mohammed / REUTERS/ NTB scanpix

Hva skyldes gjennombruddet i relasjonen mellom Israel og noen araberstater i Gulfen i disse dager?

De forente arabiske emirater har allerede avtalt normalisering med Israel, og nå kommer Bahrain etter.

Her er noen moment – i tillegg til at alle nå vel må innrømme at Trump og hans administrasjon ikke er noen klønete forhandlere?

Først: Rike gulfstater har etter hvert mye å tape. De er høyteknologiske, urbane samfunn der en krig fort vil bombe dem tilbake til steinalderen. Det frister ikke en befolkning som i over en generasjon har levd i luksus. Tanken på at alt som er bygd opp under oljealderen kan ende i ruiner, stimulerer til fredssamtaler med Israel og USA.

Taliban kunne trekke seg tilbake til fjellene og grottene. Gulfaraberne har ingen gjemmesteder.

Palestinerne på Gaza lever under stusselige forhold, også sosialt og kulturelt, og Hamas har hjernevasket mange inn i sin dødskult, der martyriet feires, der mødre gleder seg over at en sønn eller datter dør for islam, der livet egentlig begynner etter døden.

Slik er det ikke i gulfstatene. Tusenvis har leiligheter i London og landsteder i Frankrike og nyter livet.

Det andre momentet som stimulerer til fred med Israel, er strategiske overveielser om forutsetningene for en god framtid etter oljealderen: Gulfstatene må være en del av den moderne verden når grunnrenteinntektene gradvis reduseres.

Da kan de ikke alliere seg med anti-semittiske terrorbevegelser, som er ekstremt bad for business. Det er umulig å inngå skjebnefellesskap med grupper som Hamas og Hizbollah og samtidig satse på å bli en hub mellom øst og vest for global turisme, handel, konferanser og luftfart.

Skrekkscenariet må være at dagens hypermoderne og pulserende urbane sentre ender som spøkelsesbyer, overlatt til ørkensanden

For det tredje er jo frykten for Iran og sjiaislam en velkjent faktor.

Rike sunnistater kan regne Iran som en større, mer innbitt ideologisk fiende enn Israel, som ikke har noen som helst ambisjon om å legge arabiske stater under seg. Jøder bryr seg ikke om hvordan muslimer lever eller hva de tror på. Israel har kun defensive hensikter i Midtøsten, utover sitt kjerneområde – som rett nok inkluderer det som kalles både omstridte områder eller okkuperte områder, men det er bitte små arealer i den større sammenhengen.

Det gir ikke mening for gulfaraberne å risikere alt for at noen palestina-arabere skal få komme tilbake til olivengårder som er tapt og borte for flere generasjoner siden.

Hvorfor er Iran så kjepphøye og opptrer så truende? Det har sammenheng med at landet både er en regional stormakt, økonomisk og militært, men også at de har det som Taliban hadde og som gulfstatene mangler: strategisk dybde. Iran er et stort land med variert landskap, og kan ikke enkelt bli tatt ut av bomber fra luften eller sjøen. Det iranske regimet er nok også preget av eskatologiske forestillinger om verdens ende og den 12. imamens gjenkomst. Tror man på dommedag, blir mye annet smått og uvesentlig.

De arabiske gulfstater er en samlebetegnelse for kongedømmene Bahrain og Saudi-Arabia, sultanatet Oman og emiratene Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater.