Jon Helgheim. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.
Litt mer kunnskap om flyktninger, asylsystemet og Moria trengs.
Norge skal ta imot 3000 flyktninger i året. Dette er et makstak, som også vil innebære eventuelle asylsøkere som blir hentet. Det vil si at dersom vi henter 50 asylsøkere, så blir det 50 færre kvoteflyktninger.
Norge vil altså ikke ta imot et større antall uansett. Da kan man spørre seg: Hva er da problemet?
Når FrP likevel er sterk motstander av å hente noen fra Moria, så er det gode grunner for dette. Kvoteflyktninger er nemlig de aller mest sårbare menneskene på jorden. Dette er de med aller størst behov for hjelp. Når vi har bestemt oss for å hjelpe et bestemt antall mennesker hvert år, bør vi velge dem som har aller mest behov for det.
Selv om forholdene i Moria er svært dårlige og bildene gjør sterke inntrykk, så er det utvilsomt slik at kvoteflyktninger er i en langt dårligere situasjon. Men det er ingen journalister og fotografer der kvoteflyktningene er.
En flyktning er altså en person med et avklart beskyttelsesbehov. En asylsøker er en person som på egen hånd har reist til et annet land og søkt om beskyttelse. Selv om asylsøkeren skulle få opphold, vil han (det er som regel en han), svært ofte ikke være like hjelpetrengende som kvoteflyktninger.
Alle i Moria-leiren er asylsøkere, det finnes ingen som har kvalifisert til å bli kvoteflyktninger der. Alle har reist gjennom flere trygge land for å komme til Hellas. Den største gruppen er menn fra Afghanistan, hvor det er vanlig at familier sender ut unge menn for å få opphold. Reisene må asylsøkerne kjøpe av menneskesmuglere, og disse er dyre. Det er derfor også vanlig at de som reiser som asylsøkere, har mer ressurser enn de aller fattigste i området de reiser fra.
Når vi henter asylsøkere fra Hellas, så hjelper vi altså ikke flere mennesker. Vi bare bytter ut noen av dem som har et desperat behov for hjelp med asylsøkere som har et uavklart og tvilsomt behov.
Kvoteflyktninger har gjerne levd i flere år under grusomme forhold, i påvente av hjelp. Asylsøkere er ikke del av noe organisert opplegg og vil snike seg foran i køen, før kvoteflyktninger som har ventet lenge, når de får opphold.
Hovedmotivasjonen til mange asylsøkere er å få opphold og sende penger til hjemlandet, og også i en del tilfeller prøve å få familien etter. Asylsøkere genererer langt flere familiegjenforeninger enn kvoteflyktninger.
At det faktisk er fullt mulig å få opphold i Europa som asylsøker, uten spesielt god grunn, gjør også at veldig mange prøver. Derfor vil det aldri hjelpe å hente asylsøkere på denne måten. Jo flere vi henter, jo flere nye vil komme. Norge og Europa har hentet massevis av asylsøkere fra Hellas tidligere, resultatet ble at enda flere kom, og situasjonen ble verre.
(Artikkelen fortsetter etter annonsen.)
Nå har europeiske land startet en ny runde med henting av asylsøkere. Alle vil hente de mest sårbare fra Moria. Så langt har dette vært en stor overvekt av afghanere. Dette er personer som normalt sett aldri oppfyller kravene til å få beskyttelse i Norge. På bildet ser du landbakgrunn til dem som så langt er hentet og dermed er de mest sårbare.
Grunnen til at vi ikke bør hente noen fra Moria, men hjelpe til på andre måter, er altså følgende:
- Man tar hjelp fra noen som virkelig trenger det og gir det til noen som trenger det mindre.
- Ved å signalisere at asylsøkere nå blir hentet til europeiske land, så vil enda flere reise.
- Reisen er svært farlig, og mange dør på veien.
- Asyltrafikken opprettholder pengestrømmen til kyniske menneskesmuglere og kriminelle nettverk.
- Det kommer langt flere familiegjenforeninger til asylsøkere enn kvoteflyktninger.
Derfor er FrPs syn dette:
- Den beste måten å hjelpe flyktninger på, er målrettede tiltak i nærområdene, her trengs mye mer penger.
- Den nest beste måten er ved å motta kvoteflyktninger.
- Den åpenbart dårligste måten er ved å hente asylsøkere.
Først publisert på Helgheims Facebook.
https://www.facebook.com/JonHelgheimFrP/posts/4445243882215115
Bestill Kent Andersens bok om klimasaken her!
