Mat deles ut i Moria-leiren på Lesbos den 20. september 2020. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters / NTB scanpix.

Regjeringen bestemte onsdag at Norge skal hente 50 asylsøkere fra Moria-leiren på Lesbos til vårt land. Torsdag utførte Kantar en meningsmåling på oppdrag fra TV 2, der folk ble spurt om hva de syntes om dette antallet.

Et stort flertall svarte at 50 er for få:

– 59,2 prosent svarer at de synes antallet er for lavt.

– 12 prosent svarer at de synes antallet er passe.

– 23,3 prosent svarer at de synes antallet er for høyt.

– 5,4 prosent svarer at de ikke vet hva de synes om antallet.

Meningsmålingen tas opp mens det pågår en massiv propagandakampanje i mediene som tar sikte på å piske opp maksimal sympati for migrantene, og målingen inngår i det samme medietrykket som legger til rette for økt migrasjonstrykk.

Hvordan kunne egentlig resultatet ha blitt annerledes?

«Alt familien hans har igjen er to pledd», forkynner overskriften på forsiden i Aftenposten fredag, ledsaget av et bilde av en treåring med triste øyne som sitter i ruinene. NRK messer fra morgen til kveld om de 13.000 menneskene som lever under umenneskelige forhold i Hellas.

Alt bygger opp under det samme budskapet: «Flyktningene» er Europas ansvar, og Norge må gjøre sitt. Ikke på noe tidspunkt gis det informasjon om at personene det gjelder, selv har satt seg i situasjonen de befinner seg i.

Moria-leiren brant ned fordi noen migranter antente den. En slik livsfarlig handling er straffbar, og kan i prinsipp kvalifisere til flere års fengsel. Men NRK kjører på med offerfortellingen: Flyktningene tente på av frustrasjon. Og hvem er det som har gjort dem frusterte? Det er naturligvis de ekle europeerne, som ikke har distribuert dem rundt omkring i Europas rikeste land straks.

Ei heller blir publikum fortalt at migrantene det gjelder, ulovlig har tatt sjøveien til Hellas fra det trygge landet Tyrkia, dit de er kommet som mer eller mindre reelle flyktninger fra Syria, Irak, Afghanistan og andre land – i den senere tiden fremfor alt fra Afghanistan.

Disse som angivelig ikke har annet enn to pledd, ville naturligvis aldri ha kommet seg hverken til Tyrkia eller videre til Hellas dersom de ikke tilhørte den øvre middelklassen i sine hjemland. Det er ikke billig å la seg smugle til Europa, hvor flere av migrantene har folk fra sin klan allerede.

Allmennheten får heller ikke vite at de migrantene som greske myndigheter er ivrigst etter å kvitte seg med, er de største bråkmakerne, som ikke har vist tegn til å tilpasse seg tilværelsen i Hellas. Dét ligger en del norske lokalsamfunn an til å oppdage på den harde måten, men du vil ikke få høre om dét heller, og kriminalstatistikken fra sist februar er for lengst glemt i den demente offentligheten.

Kyniske og relativt velstående forbrytere og inntrengere blir altså portrettert som stakkarslige ofre fra morgen til kveld, og det forekommer aldri noen informasjonsdrypp som kunne vært egnet til å så tvil om denne fortellingen.

Så hvordan i all verden kunne meningsmålingen ha unngått å vise at mange synes 50 asylsøkere er for få, og da ikke minst sammenlignet med et antall hjemløse på mer enn ti tusen?

Politikere både nasjonalt og lokalt tar hintet, og fyrer på i en makaber konkurranse om hvem som vil ta imot flest.

Det er ikke noe rart om den arme befolkningen tuter med ulvene heller. Men hvor mange er det egentlig som mener det de sier?

En amerikansk meningsmåling som ble tatt ut i juli, viste at 62 prosent av de spurte samtykket til utsagnet «the political climate these days prevents me from saying things I believe». Blant republikanske velgere var den tilsvarende andelen 77 prosent.

En meningsmåling som viser at meningsmålinger er upålitelige, er kanskje ikke så velkommen blant dem som lever av å produsere meningsmålinger, eller som bruker meningsmålinger i sin propaganda. Men akkurat denne her hadde fortjent noe større oppmerksomhet.

For saken er at hvis du er konservativ i Vest-Europa eller Nord-Amerika i dag, så lærer du å holde kjeft. Hvis noe er et konservativt standunkt, så er det motstand mot demografiske omveltninger.

Men migrantene i Hellas har skjønt at porten lar seg åpne. Det er bare å lage mest mulig kvalm, så kommer belønningen i form av transport til et rikt europeisk land.

Den moralske risikoen er det knapt noen i makteliten som tenker over. Hvordan skulle essensielt umoralske mennesker være i stand til dét?

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.