Høyres landsmøte vil rydde opp i pressestøtten som holder kunstig liv i en del norske aviser. Det er et fåtall aviser, i hovedsak på venstresiden, som stikker av med brorparten av støtten. Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum applauderer at dette nå omsider kan endres.
Pressestøtten er ment å skape «mediemangfold». I praksis har den fungert som en krykke og respirator på en gang, hovedsakelig for en håndfull rødgrønne aviser. Det er rett og slett nesten ingen som kjøper dem, og det er langt mellom bedrifter som gidder å annonsere der.
Uten å få pøst inn store beløp i støtte fra fellesskapets kasse, ville avisene vært konkurs. De har ikke livets rett. Noe nevneverdig mangfold er de uansett ikke uttrykk for. Tvert imot.
Like fullt kjennetegnes disse avisene av alt annet enn ydmykhet over å holdes i live av andres penger. Enkelte av dem fremstår med en tone som om de har et massivt antall lesere i ryggen. I virkeligheten har de ikke flere lesere enn en middels populær tenåringsblogger.
Her er avisene som grabber til seg mest penger, og i praksis tar nesten hele potten av pressestøtten (tall for 2019):
*Klassekampen, 42 millioner
*Bergensavisen, 35 millioner
*Vårt Land, 33 millioner
*Dagsavisen, 29 millioner
*Nationen, 21 millioner
*Dagen, 15 millioner
Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen er oppgitt over denne ordningen og hvordan den fungerer. I en artikkel i Nettavisen skriver han blant annet:
«Fem rødgrønne aviser stikker av gårde med hovedtyngden av pressestøtten. Totalt har Klassekampen og Dagsavisen fått milliardbeløp av staten.»
Han beskriver hvordan det arter seg:
«De seks øverst på listen fikk i fjor 177,4 millioner kroner. En drøy håndfull aviser får altså nesten 60 prosent av all pressestøtte, mens det sildrer småpenger utover avisene som er bunnplanken for lokaldemokratiet rundt om i landet.»
Han kritiser avisene for dårlig evne til å omstille seg til en digital virkelighet:
«Og hvorfor skulle de det, når den reelle forretningsmodellen egentlig er å få en sjekk fra Stortinget en gang i året?»
På Høyres landsmøte foreslås det å gjøre noe med ordningen. Det støttes av Stavrum:
«Høyres programforslag følger opp Mediemangfoldsutvalget (som jeg var deltaker i), som anbefalte en slik omlegging av pressestøtten.»
Han tar for seg hvor negativt redaktørene i de mest subsidierte avisene (forutsigbart nok) stiller seg til endring i støtten de lever av.
«Nationen-redaktør Irene Halvorsen (fikk 21,9 millioner kroner i fjor) uttaler til Klassekampen at hun ikke klarer å forholde seg til forslaget fordi norsk mediepolitikk er så vellykket og mediemangfoldet er så viktig.»
«Hun mener det er vanskelig å se for seg hvordan en avis som Nationen skal klare seg uten pressestøtte. Det siste har hun trolig rett i.»
Han ber disse avisene om å skjerpe seg og drive mer effektivt:
«På samme måte som små lokalaviser over hele landet klarer å få hjulene til å gå rundt ved god kostnadskontroll, selv om de bare mottar lommerusk i støtte i forhold til støttebaronene i hovedstaden.»
Han kritiserer videre hvordan ulike partier har motsatt seg alle endringer:
«… de har slått ring om en mislykket pressestøtteordning fordi de støtter sine egne aviser: Rødt (Klassekampen), Arbeiderpartiet og SV (Dagsavisen), Senterpartiet (Nationen) og til nå Kristelig Folkeparti (Vårt Land og Dagen).»
De nevnte avisene er alle mer eller mindre rødgrønne, påpeker Stavrum. Han viser til at også Vårt Land er knyttet til venstresiden, da avisen under splittelsen i KrF støttet partiets erklært røde venstrefløy. Han mener det er på tide å gjøre drastisk om på hele pressestøtten:
«Pengene blir ikke borte om man tar pengene fra de store mottakerne og gir dem til lokalavisene. Tvert imot vil det sikre bedre journalistisk kraft rundt om i de mange lokalmiljøene folk bor i.»
«Tidligere var såkalte riksdekkende og meningsbærende aviser viktig fordi det sikret tilgang til ulike meninger over hele landet. Men den som tror at det er like nødvendig i dag, må ha gått glipp av Facebook, sosiale medier og internett. Begrunnelsen for særordningen er så utdatert at det er nærmest latterlig», avslutter en svært tydelig Gunnar Stavrum i Nettavisen.
Det er antagelig en lang vei å gå for Høyre for å få gjennomslag for en endring. Men det er uansett positivt at det største regjeringspartiet signaliserer vilje til å rydde opp i en galskap som har fått pågå altfor lenge.
Bestill Kent Andersens store klimabok her!
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629