Nasjonalmuseets direktør, Karin Hindsbo, får nå mer og mer fokus på sin relasjon til Nicolai Tangen. De er nære venner, og for direktøren var det nokså naturlig at hun spurte milliardæren om han kunne donere et beløp til det nye Nasjonalmuseet. Dette skjedde i fjor høst, og i desember sa Tangen ja til en donasjon. I januar flyr Hindsbo med to kolleger til London for å drøfte et mulig samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Nicolai Tangen.
På det tidspunkt har hverken direktør Hindsbo eller museets styreleder Linda Bernander Silseth skjønt at habiliteten for dem begge er satt i spill. Det skjer først i juni måned, trekvart år etter at direktør Karin Hindsbo mistet den habile dyden sin. Det minner meg om jenta som mente hun bare var litt gravid og at det ikke var noe å bry seg om. VG har nå gravd i denne langvarige habiliteten light og rådspurt en rekke juridiske eksperter om direktør Hindsbos vennskapelige samrøre med Nicolai Tangen i donasjonssaken.
Fra det hold er det unison enighet om at Hindsbo har overtrådt habilitetsreglene. Professor Eivind Smith fra Universitetet i Oslo fastslår at inhabiliteten foreligger allerede fra starten av Hindsbos kontakt med Tangen i fjor høst. Tidligere jussprofessor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen er av samme oppfatning, at direktør Hindsbo brøt med habilitetsreglene da hun tok kontakt med Tangen om et mulig samarbeid med Nasjonalmuseet. Ut fra disse juridiske vurderingene er det åpenbart at direktør Karin Hindsbo har satt Nasjonalmuseet i en meget pinlig situasjon, både faglig og administrativt.
Ifølge VG har saken også vakt oppmerksomhet blant stortingsrepresentanter. Nasjonalmuseet er underlagt Kulturdepartementet, og leder av Stortingets kulturkomite, Kristin Ørmen Johnsen (H), mener at saken er så uheldig at kulturministeren må avklare regelverket i slike situasjoner. Andre politikere har også vært på banen og etterlyser innspill fra kulturminister Abid Raja.
Det er tydelig at habilitetsslurvet i Nasjonalmuseet har fått varselklokkene til å ringe hos ansvarlige myndigheter og i mediene. Vennskap av den sorten direktør Karin Hindsbo har praktisert i forhold til Nicolai Tangen, er et opplagt brudd på habilitetsreglene. Selv om det går til en god sak, mer penger til museet, ligger direktørens inhabile fremgangsmåte tett opp til vennskapskorrupsjon.
Med tanke på Nicolai Tangens sleipe promotering av sin kunstsamling i forhold til Silomuseet i Kristiansand, vil et samarbeid med Nasjonalmuseet gi hans verker en faglig legitimitet og et økonomisk løft der tett vennskap og fete donasjoner har vært strategien. At museet nå har havnet i en faglig og administrativ knipe, takket være den ambisiøse knipe-Tangen, vitner om at ledelsen, og spesielt direktør Karin Hindsbo, har dårlig dømmekraft.