Leder Lars Thorsen i Stopp islamiseringen i Norge (Sian) hører til gruppen som etter Jan Arild Snoens mening bedriver illegitim islam-kritikk, og som best møtes med fortielse. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Kommentator Jan Arild Snoen i Minerva skal ha takk for sitt utvilsomt helhjertede forsøk på å kategorisere islam-motstanden i Aftenposten 5. september. Snoen konstruerer et skille mellom legitim islam-kritikk på den ene siden og en fryktdrevet islam-motstand på den andre. Slik definerer han de to gruppene:
Den ene har det jeg vil betegne som rimelige og legitime bekymringer. Det kan dreie seg om kriminalitet, velferdsstatens utfordringer eller problematiske sider ved religiøs praksis som går ut over kvinner, barn, homofile eller ulike former for «avvik». En stund ble det lagt for mye lokk på den debatten, ved at også legitime bekymringer ble stemplet som rasisme. (…)
Den andre gruppen innvandrings- og islammotstandere er først og fremst drevet av frykt og hat mot «de andre»: Mennesker som aldri var særlig opptatt av kvinners og homofiles rettigheter før dette, kunne brukes som en klubbe mot muslimer. Med den første gruppen er dialog både ønskelig og mulig. Men ikke med disse.
Hans forsøk på avklaring er likevel dypt problematisk. Å skulle frita muslimske samfunn i Norden fra deres soleklare ansvar for sviktende integrasjon, er et ingen løsning.
Det hjelper lite å tie hatefulle røster i hjel, når ansvaret ligger et annet sted.
Med til den legitime kritikken hører vår felles frykt for en samfunnsutvikling som mer og mer bærer preg av økende kriminalitet, i form av så å si daglige knivstikkinger og drap i et omfang som tidligere var helt ukjent i Norge. Bilbranner som ikke oppklares, er et tilnærmet like hyppig forekommende fenomen, om ikke direkte like livstruende.
Gjengkriminalitet drevet av smugling og salg av narkotika antar ulike former, men er som regel nært knyttet til manglende integrering av innvandrerungdom. Miljøet preges av en voldsutvikling egnet til å skape frykt.
Frykten er legitim. Den øker, og den deles etter hvert av de fleste oppegående mennesker, ikke minst i Norden. Men Snoen synes å mene at frykt og hat mot fremmede tilhører en «annen» kategori enn den legitime. Hvordan han kan lande en slik konklusjon, er uforståelig.
Legitime islam-motstandere tar også utgangspunkt i velferdsstatens utfordringer, en observasjon Snoen har gjort og som er høyst relevant. Diskusjonen om innvandringens velferdspolitiske aspekter går høyt i Norden. Stopp islamiseringen av Norge (Sian) har med stor iver tatt del i den. Mitt poeng er at frontfigur Lars Thorsen med følge slett ikke er alene om sin skepsis til disse utfordringene, en skepsis som øker år for år.
Innvandringen har budsjettmessige konsekvenser i et omfang som for et par tiår siden var totalt utenkelig. I dag godtas de fleste økte budsjettpostene – i den nasjonale godhetens navn.
Hverken Snoen eller jeg har fasitsvar på hvordan kriminaliteten skal bringes til opphør, hvordan knivstikkinger og drap effektivt skal unngås – og hvordan Norge skal makte velferdsbyrdene knyttet til gammel og ny innvandring.
Men at elendigheten ikke kan fortsette, det ser alle som vil se.
Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!
