Thomas Thiis-Evensen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo (AIO), Thomas Thiis-Evensen, gjør i en kronikk i Aftenposten narr av den politisk korrekte kulturen som nå har fått et fast grep om Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO).

Det viktigste KhiO skal lære bort, er ikke hva interseksjonell feminisme, postkoloniale teorier, systemisk rasisme eller woke er for noe, men fagkunnskap.

Hva kan skje hvis politisk ideologi blir styrende for undervisningen og bestemme hva som er akseptabel kunst, spør professoren, og svarer:

I sin ytterste konsekvens må da store deler av europeisk kunsthistorie avvises – både den figurative, som har preget kunsten i 1500 år, og den abstrakte, som har dominert siden 1900-tallet. Den figurative for sitt sterke, men umoderne ideologiske program, det kristne, og den abstrakte fordi den ikke fremstiller et gjenkjennelig politisk program i det hele tatt.

Skal altså det meste fra bysantinske ikoner, via malere som Giotto og Caravaggio og skulptører som Michelangelo og Bernini, ikke studeres fordi de stadig terpet på ekstatiske motiver av Maria, Jesus og helgener? Altså droppes fordi man mener at kristendommen er uakseptabel og representerer en undertrykkende og imperialistisk romerkirke som uvegerlig fører til overgrep mot barn?

Eller hva med arbeidene til kubistene, som en Kandinsky og en Picasso, som la vekt på estetikk, ikke politikk, og som eksperimenterte med frie komposisjoner av fargesterke linjer, abstrakte flater og figurer? Og hva med den samme Picasso, som i perioder var inspirert av afrikansk folklore. Skal resultatene avvises fordi opphavsmannen var hvit?

Rektor Måns Wrange ved KhiO støtter de radikale studentideologene og vil starte studiet med politikk. Allerede fra i høst skal det utarbeides planer for kurs for førsteårsstudenter i «kritisk raseteori, interseksjonell feminisme, queerteori, antikapitalisme, og postkoloniale teorier», skriver Thiis-Evensen indignert.

Ideologi-kursene er obligatoriske for de nye studentene og skal gjennomsyre hele studietiden og alle høgskolens aktiviteter både blant studenter, lærere og stab.

For Thiis-Evensen minner dette om Arkitekthøgskolen i Oslo i begynnelsen av 1970-årene:

Da skjedde det samme – anført av ivrige AKP (m-l)-studenter som fylte kantinen med røde flagg, hammer og sigd. Backet opp av Marx og Lenin ble de nye studentene raskt rekruttert til «sjølproletarisering». Ungdommer som hadde passert nåløyet og naivt trodde at her skulle de lære «å tegne fine hus», ble møtt av artikler om kapitalistiske lakeier i «Fagavisa», megafoner og formann Maos lille røde.

Kunstutdanning handler ikke om å lære rette holdninger og ta inn en bestemt ideologi.  Det handler om å lære seg et fag med tilhørende ferdigheter og historiske utvikling.

De første modernistene kunne sitt fag, minner Thiis-Evensen om: «Som da Picasso ble anklaget for ikke å kunne tegne, da streket han raskt opp et øre – og det ble stille i rommet.»

Er Kunsthøgskolen i Oslo for fagfolk eller ideologer?

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!