En syklist blant biler langs E18 Mosseveien i Oslo. Til venstre i bildet kollektivfeltet som den dømte mannen benyttet som sykkelfelt, til tross for at det er en egen gang- og sykkelvei bak muren. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Mannen mente han hadde rett til å sykle midt i kollektivfeltet og sperre for trafikken. Nå har Høyesterett slått fast at syklister må følge vegtrafikkloven som alle andre. «En svart dag», sier mannen.

Det hele begynte med at en mann på vei ut av Oslo ble stanset av politiet for å ha syklet midt i kollektivfeltet på Mosseveien. Dette skjedde høsten 2018. Politiet mente han sperret for trafikken, var til unødig hinder for andre.

Han ble vinket inn av en politimann som registrerte det var blitt en luke foran syklisten og kø bak ham. Saken endte etter hvert opp i retten. Det er NRK som forteller om utviklingen i saken, og skriver:

«Han ble frikjent i Oslo tingrett, men saken ble anket til Borgarting lagmannsrett, der han ble dømt til å betale en bot på 8.500 kroner.»

Etter å ha tapt i lagmannsretten anket han til Høyesterett, som behandlet saken i august. Mannen har ifølge NRK hevdet at han ikke var til hinder for trafikken. Han ga seg ikke så lett, og saken har fått mye omtale i mediene. Mannen er utvilsomt oppfattet som litt av en «kranglefant» av enkelte, mens andre igjen har heiet på ham.

Nå har Høyesterett avgjort saken endelig, og bestemt at syklisten sperret unødig for anen trafikk, det vil i praksis si blant annet busser og taxier som lovlig benyttet kollektivfeltet. Boten fra lagmannsretten opprettholdes dermed.

Det finnes egen gang- og sykkelvei parallelt med Mosseveien her. Men mannen mener at han taper tid ved å benytte dette. Han er nemlig en over middels rask syklist. Derfor har han foretrukket å ligge i veibanen med sin sykkel, sammen med biler og busser.

Mannen skal heller ikke ha forsøkt å sykle mest mulig inntil siden av veibanen, for å slippe trafikken forbi. Han mente seg berettiget til å sykle midt i veien, uavhengig av om han var til hinder for annen, mer hurtiggående trafikk som kom bak ham.

«– Jeg er kjempeskuffa. Det er jo en svart dag for syklister i Norge, sier mannen til NRK etter å ha lest dommen.

– Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen», mener han.

Mannen får, ikke uventet, støtte av Syklistenes Landsforbund:

«Generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening er skuffet over avgjørelsen i Høyesterett, skriver NRK.

– Vi tror dette kan skape usikkerhet om hvor man kan sykle og ikke sykle. Vi er også redde for at noen bilister kan ta dommen til inntekt for at syklister ikke har noe på veien å gjøre og derfor viser mindre hensyn.

Andersson mener dette øker presset på vegmyndighetene.

– Nå må de virkelig bygge ut et trygt, raskt og effektivt sykkelveinett», sier han.

Dette tilbakevises av statsadvokat Monica Krag Pettersen som førte saken for påtalemyndigheten i Høyesterett. Hun påpeker at det ikke er noen særregler for syklister.

«– Syklister kan selvfølgelig bruke kollektivfeltet og dommen fra Høyesterett innebærer ikke et forbud mot det.

Høyesterett sier at syklister må følge vegtrafikkloven som alle andre. Skal de sykle i kollektivfelt, må de ta hensyn», sier hun, og fortsetter:

«– Retten mener at mannen ikke var smidig og tok hensyn til de andre som befant seg i kollektivfeltet. I stedet prioriterte han seg selv og skapte kø. I rushtiden skulle han ha valgt å bruke gang- og sykkelveien på stedet. Det er det de andre syklistene på strekningen gjør», sier Pettersen til NRK.

Med dette er saken avsluttet, og vil som andre Høyesterettsdommer skape presedens for liknende tilfeller fremover. Mange vil trolig oppfatte dommen som en smekk til de syklister som mener å ha helt spesielle rettigheter i trafikken, foran andre trafikanter. Nå vet de bedre.

Dommen er også et signal til det sterkt sykkelfokuserte, rødgrønne byrådet i Oslo, med MDG i spissen. De har lenge ment at det aller meste som har med trafikk å gjøre, handler om å gi prioritet til nettopp de syklende. Alle andre pent må innrette seg, og om nødvendig stå i kø.

Her har Høyesterett gitt dem «noe å tygge på».

Bestill Kent Andersens store klimabok her!