NRK Brennpunkt håper på naive lesere i sitt tilsvar til Document. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det er ikke slik at ethvert angrep utløser rett til samtidig imøtegåelse, slik NRK Brennpunkt hevder i sitt svar på artikkelen Uten bremser –NRK Brennpunkt kartlegger din sykehistorie. Det må dreie seg om sterke angrep av faktisk art, det vil si konkrete beskyldninger, ikke sterke meninger, karakteristikker eller verdivurderinger, ifølge Veileder for samtidig imøtegåelse.

Veilederen er videre klar på at kravet til samtidig imøtegåelse ikke behøver å praktiseres like strengt som ellers når et medium angriper eller setter et kritisk søkelys på et annet medium. Veilederen viser tvert i mot til pkt. 1.4 i Vær Varsom-plakaten:

”Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.”

Når Document publiserer meninger om NRKs metoder og har andre etiske vurderinger enn NRKs journalister, har Document-redaksjonen vurdert det dit hen at retten til samtidig imøtegåelse ikke er utløst. Documents journalist har lenket til NRKs metoderapporter, der NRKs egne etiske vurderinger er utførlig belyst.

I NRK Brennpunkts tilsvar til Document antyder NRK Brennpunkt at deres egne metoderapporter skal oppfattes som tvilsom kilde. I rapportene beskrives klart og tydelig hvordan datakyndige hos NRK Brennpunkt og Helsedirektoratet satt i flere samtaler og møter for å sikre utlevering av et helseregister, og samtidig bygge ut NRKs egen database. Intet er å spore i noen som helst lovpålagt logg, verken hos NRK eller Helsedirektoratet.

I metoderapporten til «Pengespesialistene» beskriver NRK Brennpunkt hvordan de systematisk sammenholder informasjon om både leger og pasienter fra sosiale medier med informasjon fra flere offentlige registre og databaser med helseinformasjon. Document påpeker det uetiske i å melde seg inn i lukkede Facebook-grupper for kronisk syke pasienter og systematisk lagre personfølsom informasjon. Document påpeker det uetiske i å hente ut tingrettsdommer i jakt på telefonnumre for å kontakte pasienter.

Skal vi tro tilsvaret, har NRK Brennpunkts journalister en elefants hukommelse. De innhenter massivt med sensitiv informasjon, men de lagrer det ikke på sitt datanettverk. De husker ergo alt, og ingen bør bekymre seg for mulig ulovlig datalagring. Når NRK i sitt tilsvar skriver at sensitiv informasjon ikke er lagret i noen form for database, kan Document samtidig imøtegå påstanden i samme tilsvar om klipp-og-lim-journalistikk.

Her er hele kapittel 5.2 Erfaring som metode, gjengitt. Ingenting er utelatt, og leserne kan selv foreta vurderingen av hvorvidt de vil tro tilsvar eller metoderapport. Opplysningene er motstridende, men begge er gitt av NRK Brennpunkt:

5.2 Erfaring som metode

Nøkkelen var altså «enkle framgangsmåtar», samt Espens datakunnskaper og den dialogen vi fikk med forvaltningen og teknikerne deres. Slik kom vi rundt problemer med taushetsbelagt informasjon og unngikk at framgangsmåten ble for arbeidskrevende. I den opprinnelige, første innsynsbegjæringen ga vi presis informasjon om hva vi ønsket, hvordan og oppfordret til videre dialog, basert på kunnskap om hva som ligger i KUHR (vedlegg A). Saksbehandleren og andre kompetente databaseeiere i Helsedirektoratet ble uvurderlige i samtaler og møter om å finne løsning på metodiske problemer i byggingen av en egen database og kvalitetskontroll av våre egne kjøringer.

Vi kunne selvsagt sendt innsynsbegjæring for å få vite hvilke leger som tjente mest på hvilke koder, og vi kunne basert oss på kjøringer gjort av Helfo/Helsedirektoratet. Men vi ville ikke fått svar på de overordnede systemiske spørsmålene. Det krevde at vi hadde hele basen og kunne se etter mønstre. Etter å ha bedt om innsyn i regningene fra avtalespesialistene, satt vi med data som inneholdt 28 milliarder helsekroner over fire år, fordelt på totalt 12 156 leger.

Men vi var ikke interessert i å bare overta én enkelt database. Vi bygget derfor datasettet ut med data fra foretaksregisteret, innbyggertall fra fastlegelistene, tilsynssaker fra Helsetilsynet, og data fra autorisasjonsregisteret. Det handler om å sette sammen et puslespill. Totalen gjorde at vi kunne avdekke legespesialister som var til fare for pasientene, manglende kontroll og en systemisk svikt som gjorde at en ung gutt endte livet på et sykehjem, full av statlig dop. Og det uten at noen ble stilt til ansvar.

I første runde med “Legekoden” tok arbeidet med databasen mye ressurser. På mange måter fikk tallene hovedoppmerksomheten i journalistikken, ikke de berørte. Nå hadde vi et helt annet utgangspunkt å bygge videre på:

• En teknisk infrastruktur vi utviklet og perfeksjonerte.

• Etablerte kilder; de som eide datamaterialet var trygge på at vi forstod det.

• Felles kunnskap endret dialogen i teamet, vi kommuniserte bedre — på samme språk.

• SQL-spørringer som kunne brukes om igjen, nå visste alle hvordan vi skulle snakke med basen og hva vi kunne og skulle spørre etter.

Konklusjon: Vi fikk mye mer tid til selve journalistikken rundt caser og fagpersoner.

Document gir NRK Brennpunkt medhold i at de ikke alene kan bære ansvar for at statens portvoktere av personvern og rettssikkerhet lekker pasientsensitiv informasjon. NRK Brennpunkt må likevel ta ansvar for at det er deres egne journalister som får det til å skje.

Det handler om at Brennpunktredaksjonen må ha bevissthet om hvilken makt den besitter, og hvilken effekt det har på andre når selve statskanalen forelegger hypoteser om ondskap og griskhet, illustrert med det Brennpunktredaksjonen selv beskriver som «fine grafer og tabeller».

Det er ikke «frivillig» når pasienter overtales til å fortelle sin sykdomshistorie når leger og Nav med flere bryter sin taushetsplikt etter påtrykk fra NRK. Det er ikke «frivillig» når foreldre og pasienter ber HELFO om egen taksthistorikk og diagnoser for at NRK skal systematisere og bruke innholdet.

NRK Brennpunkts redaksjon står og ser på at helsemyndigheter, fastleger og foreldre bryter taushetsplikt og personvern, og forstår ikke at den må bremse. Selektivt utvalgt informasjon –  uten hensyn til at kvalitet i helsetilbud vurderes etter helt andre parametre enn dem NRK Brennpunkt bruker –  blir overbevisende. Helheten uteblir og målet helliger middelet.

Leger, penger, selektiv statistikk, påvirkning av statens forvaltningsinstitusjoner –  metoderapportene viser middelet, og ikke minst målet: Legene skal korsfestes med yrkesforbud, personlig ruin og tap av verdighet som lege og menneske.

Document er ikke lettlurt. Folk flest er ikke lettlurte. Vi kommer til å avdekke mer. Når NRK Brennpunkts navngitte journalisters arbeid skal belyses, skal NRK selvsagt få samtidig tilsvarsrett.

Bestill Kent Andersens bok om klimasaken her!