Carl I Hagen intervjues av Documents redaktør, Hans Rustad, torsdag 3.9.20.
Har Carl I Hagen gjennomgått et grønt skifte, eller hva er det han mener med å foreslå Senterpartiet som en mulig ny regjeringspartner for Fremskrittspartiet etter neste års Stortingsvalg? Dette og flere andre spørsmål får du svar på i Documents nye TV-program, Document Dagsorden.
Dagen etter at Carl I Hagen ble intervjuet av nominasjonskomiteen i Oppland Frp, stilte han i studio hos Document Dagsorden. I intervjuet med Documents redaktør Hans Rustad, ble en rekke av hans 15 punkter for å gjenskape gløden i Fremskrittspartiet før Stortingsvalget 2021 diskutert.
Her er videoen, Hagens 15 punkter kan leses i sin helhet, nederst i saken.
Redegjørelse til Oslo FrPs medlemmer om mitt kandidatur til tredjeplassen på Stortingslisten 2021 (En nesten likelydende redegjørelse er sendt Oppland Frp):
På spørsmål fra flere FrP medlemmer i Oslo FrP om jeg kunne være kandidat til tredjeplassen på stortingslisten for valget 2021 har jeg valgt å svare ja. Samtidig kan jeg også være kandidat i andre fylker som sterkt ønsker meg tilbake i FrPs stortingsgruppe. Bakgrunnen er at jeg føler et behov for å komme inn i FrPs stortingsgruppe for å kjempe for at partiet skal komme tilbake som et 20-prosentparti, slik det var før deltagelse i regjering ble satt foran oppslutning om FrPs politiske løsninger på landets utfordringer.
Da jeg gikk av som partiformann i 2006 hadde FrP en oppslutning på mer enn 30 % på meningsmålingene og vi var landets største borgerlige parti. Det bør være vår målsetning å gjenskape en slik posisjon og da må vi finne tilbake til de politiske saker og den arbeidsform som var bakgrunnen for den oppslutningen.
I alle år i Stortinget hevdet jeg at et samarbeid med flere partier i regjering kun var fornuftig dersom et slikt samarbeid medførte en flertallsregjering. Hvis ikke ville det være bedre med en ettpartiregjerings om kunne hente flertall fra ulike partier i alle enkeltsaker. Derfor var jeg imot at FrP gikk i regjering i 2013 som en mindretallsregjering med H og FrP og med en tilleggsavtale som bandt regjeringen til V og KrF når det var åpenbart at i mange saker ville det vært lettere å få hjelp fra AP. Dette sa jeg ikke offentlig for nettopp å ikke bli beskyldt for å motarbeide FrPs ledelse og for å la den valgte partiledelse få gjennomføre sin hovedmålsetning for partiet som åpenbart var regjeringsdeltagelse. Resultatet av denne valgte hovedstrategi er at partiet er redusert til 10-12% mot daværende 30% i 2006.
Jeg vil gjerne påvirke partiet til å gjenvinne sin tidligere posisjon som største parti på ikke-sosialistisk side med klare, konkrete og tungtveiende standpunkter i viktige politiske saker, samt en arbeidsform og synspunkter på den fremtidige styringen av Norge som bygger på sunn fornuft og ikke såkalt politisk korrekthet.
La meg sette opp mange punkter i en strategi som kan jeg tror kan gjenskape gløden i FrP og gi fremgang i valget i 2021 og som jeg vil kjempe for innad i partiet og i det offentlige rom:
1. Pensjoner og pensjonister.
All underregulering av pensjoner må opphøre! Pensjoner skal reguleres i takt med lønnsutviklingen slik Stortinget vedtok i 2003 og fratrekket på minus 0,75% fjernes fra 2021. Og noen flere seniorer i Stortinget er ikke dumt. Det er nå mange rasende pensjonister som er lurt av de øvrige partier og som jeg vil kjempe for på lik linje med Pensjonistforbundet som jeg er medlem av. Lederen, Jan Davidsen, mangeårig leder av Fagforbundet burde gi meg som en «gamling» full støtte. Jeg vil kjempe pensjonistene og seniorenes sak. De fleste seniorer kjenner meg fra et langt liv i politikken og mitt kandidatur på kampplass kan gi oss noen ekstra stemmer.
2. Klimahysteriet.
Den nye klimareligionen med FNs Klimapanel som Gud må bekjempes. Den livgivende gassen CO2 har helt minimal betydning for klimautviklingen idet den gassen aldri har vært årsaken til tidligere varmeperioder i ca. 1008 til 1013 eller den lille istid fra ca. 1400-1700. Den menneskeskapte andel på 4-6% av CO2 utslipp er en bagatell og troen på at en CO2 andel i atmosfæren på 0,004% skulle kunne ha en stor innvirkning er helt ubegripelig og aldri bevist gjennom eksperimenter eller vurdering av årsaken til tidligere vare- og kalde perioder. Tatt rett ut av Keiserens nye klær..
Subsidiært er det meningsløst at vår el-bil-politikk koster 27.200 kr pr ett tonn redusert CO2 utslipp når en tilsvarende EU kvote kan kjøpes for 275 kr. Og at det planlegges for å skattlegge det norske folk med titallsmilliarder kroner mens Kina og India og andre fritt øker sine utslipp ved bygging av titalls nye kullkraftverk og i henhold til Parisavtalen kan øke sine utslipp så mye de vil frem til 2030. Planlegging av såkalt CO2 fangst, transport til båter og så til havs for å pumpes ned i forlatte oljereservoarer er ren galskap og må stoppes.
3. Nei til vindturbiner på land og til havs.
Dert følger av punkt 2 at jeg sier nei til alle såkalte vindturbiner til land og til havs. Disse er planlagt for å sikre Tyskland og andre land ny kraft basert på subsidier som norske strøm kunder må betale gjennom grønne sertifikater. Vindturbiner ødelegger norsk natur og fugler og endrer naturlandskap med veier og anlegg i uberørt natur.
Subsidiært må alle kommuner sikres vetorett ved bindende folkeavstemminger om de vil tillate bygging av vindturbiner i sin kommune. Og Norge bør gå ut av ACER og heller vurdere avgift på eksport av elektrisitet og full stopp i strømkabler til utlandet. Vi må opprettholde og sikre varige lave strømpriser i det kalde og energikrevende Norge for bedrifter og husholdninger. Olje- og gassleting og utvinning må fortsette uforminsket fordi bruk av olje og gass til energiproduksjon og fremkomst er bare positivt og bringer inntekter til landet. Vi må få konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen, mm.
4. Bort med alle bompenger.
Alle bompengeinnkrevinger må oppheves og bomstasjoner må rives. Norske bilister betaler i bilrelaterte avgifter allerede alle kostnader ved veibygging og veivedlikehold. Disse avgifter hvor alle biler (også el-biler) må likebehandles uavhengig av hvilket drivstoff som benyttes må øremerkes veibygging og veivedlikehold. Subsidiært må alle bomstasjoner på sideveier rives slik at de som ikke benytter hovedveien slipper bompenger.
5. En fornuftig bypolitikk.
I årevis har ulike regjeringer og stortingsflertall ilagt innbyggerne i mange byer høyere skatter og avgifter for å subsidiere folk i distrikts-Norge og noe av dette kan forsvares, men det er gått for langt. Det må bli en mer fornuftig fordelingspolitikk mellom byer og distrikter.
6. Reforhandling av EØS avtalen.
EØS avtalen må reforhandles særlig når det gjelder fri bevegelse av arbeidskraft. Ved inngåelsen av avtalen var alle medlemsland relativt like med hensyn til levestandard og velferdsordninger og fri bevegelse av arbeidskraft var ikke et stort problem. Ved utvidelsen til Øst-Europa undervurderte vi (inkludert meg selv) virkningen av de enorme lønns- og velferdsforskjeller mellom de vestlige land og de østlige og vi aksepterte en kort overgangsperiode der vi skulle ha bedt om minst 50 år som overgangsperiode. Nå må vi ta initiativ til en reforhandling av avtalen når det særlig gjelder fri bevegelse av arbeidskraft, samt få en grundig utredning om virkningene av en uttreden av EØS-avtalen.
7. Ny innvandring, integrering og flyktningpolitikk.
Mange av de negative konsekvenser av en naiv innvandring, flyktning og integreringspolitikk som jeg spådde fra 1979 og fremover har dessverre slått til, selv om vi takket være FrPs opposisjon ikke har nådd svenske tilstander ennå, men det nærmer seg. Gjengkriminalitet, steinkasting og vold mot politiet og SIAN (og meg på 80, 90 og 2000 tallet) og en enorm kostnad (se Brochmann-utvalgets utregninger) i form av sosialhjelp og flyktningtilskudd har vist at nåværende politikk ikke er bærekraftig. En radikal innstramming må skje og migranter over Middelhavet må returneres til land og leire i Afrika. Asylmottak må etableres i afrikanske naboland som betingelse for norsk u-hjelp. Integreringslinjen bør erstattes med en assimileringspolitikk som betyr krav om at de som kommer hit for permanent bosetting følger alle norske kover, forskrifter og regler for skikk og bruk. De som er kommet til vårt frihetssamfunn må tilpasse seg våre verdier og kampen mot de uhyggelige islamske verdier må bekjempes aktivt. Heldekkende plagg må forbys i det offentlige rom og hijab må forbys for alle under myndighetsalder. Det må bli slutt på alt mottak av kvoteflyktninger idet vi vår økonomiske hjelp må ytes i nærområder
8. Kutt i u-hjelp.
Norske skattebetalere blir nå tvunget til å betale rundt 40 tusen millioner
I tvungen u-hjelp. Denne u-hjelpen var ment å være midlertidig i noen år på 70 og 80 tallet for å hjelpe i gang såkalt fattige land, men er der fremdeles fordi Norge og andre vestlige land passivt har sett u-landene styres av diktatorer og dårlige styringssystemer, med korrupte ledere som bruker norske u-hjelpskroner til både å berike seg selv og til å kjøpe våpen og bygge hærer for å undertrykke egne folk. U-hjelpen bør reduseres til maks 0,25% av BNP eller det som er gjennomsnittlig for OECD-landene.
9. Norge først.
Mange norske politikere vil gjerne bruke skattebetalernes penger på å løse problemer for mennesker i mange andre land. Det er selvsagt fortjenestefullt for de mange som med egne tjente penger vil gi avkall på goder for i solidaritet hjelpe mennesker i nød. Det å bruke andre menneskers tvangsinnsamlede midler er noe ganske annet og jeg tar avstand fra den store konkurranse blant andre partier om å sole seg i glansen ved å overby hverandre om hvem som vil bruke mest penger tvangsinnsamlet fra andre til slik hjelp.
Norge er et lite land i verden og derfor bør vi droppe alle ambisjoner om å bli en stormakt som skal løse alle problemer i andre land rundt om i verden. Norge bør sikre et godt mulig og nært vennskap med våre egne naboland og å søke å finne løsninger på problemområder der hvor det er mulig basert på en gjensidig respekt også der våre styringssystemer er ulike. Norske myndigheter bør alltid sette interessene til det norske folk først. Bruk av rundt 30 millioner av skattebetalernes penger for å sikre norske politikere og diplomater prestisje og jobber ved medlemskap i FNs Sikkerhetsråd var meningsløst og skaper bare problemer for Norge. Selvsagt bør norske politikere arbeide for å sette hensynet til den norske folk først, derfor Norge først!
10. Slipp til private bedrifter og organisasjoner.
Det må være en hovedregel at når norske bedrifter og organisasjoner kan utføre oppgaver og produsere varer og tjenester så bør de politiske myndigheter avstå fra å selv sette i gang konkurrerende aktivitet med egne ansatte. Det er bedre å kjøpe tjenester av de private som må konkurrere seg imellom om oppdragene. Det offentlige system må sikre konkurranse og at alle leverandører følger lover og forskrifter ved et aktivt tilsyn som Arbeidstilsynet, Finanstilsynet, et nytt Helse- og Eldreomsorgstilsyn, m.fl.
11. Et pasientenes helsevesen og eldreomsorg.
Helsevesenet og eldreomsorgen bør være finansiert av vårt felles forsikringssystem Folketrygden slik at hverken helse eller nødvendig omsorg skal være avhengig av kommunepolitikeres styring. Det må bli slutt på at disse velger et nytt kulturhus eller rådhus og subsidierte kulturarrangementer foran sykehjem og hjemler for fastleger og fysioterapeuter. Både private og offentlige leverandører av helse- og eldreomsorgstjenester må likebehandles av NAV-systemet som skal betale for tjenestene. Pasienter og brukere og pårørende må selv velge fritt hvilken leverandør de ønsker å benytte til vanlige og planlagte behandlinger og operasjoner. Den stykkpris de offentlige sykehus i dag mottar for en planlagt behandling eller operasjon må pasienten selv kunne benytte som delbetaling for en behandling eller operasjon i et godkjent privat sykehus i Norge eller utlandet og derved slippe måneder med ventetid. La det bli konkurranse mellom de ulike tilbydere av helse- og eldreomsorgstjenester om oss som pasienter og eldre og slik at vi selv velger slik vi selv velger hvilken butikk vi velger for kjøp av klær, mat, sko, verktøy, bil, båt eller tjenester som snekker, malere, elektrikere, etc. Det er vi som kunder som skal bestemme ikke byråkrater som i dag avgjør alle spørsmål om helse og eldreomsorg.
12. Skatter.
Det er rimelig at vi betaler skatt for å finansiere skoler, politiet, domstoler, forsvaret, velferdstjenester, utenrikstjeneste, mm. Det totale skattetrykket må ikke bli så høyt for den enkelte at det dreper arbeidsgleden og det bør derfor være et mål å redusere skattetrykket. Mange subsidierte tjenester som opera, kulturopplevelser, konserter og teater bør i større grad betales av de som selv velger å bruke sine penger på dette fremfor at de som velger å bruke egen tjente penger på andre formål slipper å betale for andres brukte tjenester.
Formuesskatten som bare norske borgere og norskeide bedrifter i dag må betale og som finnes i få land må bort. Metoden må være å gradvis øke bunnfradraget, fremfor å øke prosentsatsene slik at det blir stadig fler med små formuer som slipper skatten. Eiendomsskatten som ble innført som betaling av de som bodde i byer og tettbebygde strøk for å betale for vei, vann og kloakk må fjernes fordi disse nå betales gjennom egne øremerkede avgifter. Et hjem skal være et hjem og ikke et skatteobjekt.
Også inntektsskatten reduseres ved å øke minstefradraget og ikke ved reduksjon av skatteprosenter, slik at alle får samme skattelettelse.
13. Avgifter.
Jeg er skeptisk til avgifter som ikke er øremerket som betaling for en tjeneste, men vi må også ha fiskale avgifter (formål sikre penger i statskassen) som merverdiavgiften. Avgifter er i utgangspunktet noe usosiale fordi både fattig og rik betaler samme avgift for samme bruk. Avgiftstrykket bør både reduseres og i langt større grad øremerkes slik at alle bilavgifter øremerkes til veibygging og veivedlikehold, renholdsavgifter skal betale kun for renhold, vannavgifter kun for vannforsyning, miljøavgifter skal øremerkes miljøforbedring, byggesøknadsgebyrer skal dekke behandlingen av egen byggesøknad og derfor bør avgiftssystemet gjennomgås grundig. Vi bør være tilbakeholdne med avgifter for såkalt å styre hva folk bør bruke sine egne tjente penger på som sukkeravgift, alkoholavgifter, strømavgifter, kullsyreavgift, etc.
14. Sperregrense bør heves til 5%.
Jeg har selv ledet en tomanns stortingsgruppe på vippen mellom de såkalte sosialistiske partier og de borgerlige. Dert var en deilig makt og vi brukte den til å innvilge Kåre Willochs avskjedssøknad og til å hindre kaos i samfunnet som ville blitt resultatet hvis selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonen fikk økte inntekter når alle andre i en økonomisk krisesituasjon viste solidaritet i 1987. Men som system er det galt at en liten gruppe skal ha en enorm makt slik V og KrF har hatt siden 2013. Sperregrensen bør økes til 5%.
15. Regjeringsspørsmålet.
Hva alle politikere og partier mener om regjeringsspørsmålet er et stort og overordnet spørsmål.
Mitt svar i september 2020 basert på utviklingen og partienes synspunkter nå er at den beste regjering for landet etter valget vil være en regjering utgått fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det forutsettes selvsagt forhandlinger om en felles regjeringsplattform og avtale, men disse partier burde ha en god mulighet for en god avtale.
Arbeidsform i Stortingsgruppen.
Fra nå av og frem til valget 2021 bør FrPs stortingsgruppe legge gjeldende program til grunn for sitt arbeid. De mange gode programposter og prinsipper som ikke kunne følges opp når partiet var i regjering må nå følges opp i form av Representantforslag, skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål og i merknader i innstillinger fra stortingskomiteene. Markedsføringen av FrP må være rettesnoren og eventuelt samarbeid i komiteene med FrP må baseres på hvilke partier som vil komme FrP mest i møte i den enkelte sak. FrP må ikke fremstå som et haleheng til regjeringen.
Dersom det overhodet skal komme på tale med et samarbeid med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2021 må det kun skje dersom FrP har fått gjennom mange av de synspunkter som er nevnt over. For FrP er det ingen katastrofe om det blir regjeringskrise og AP må overta regjeringsmakten frem mot valget idet det også vil synliggjøre kaoset på den rødgrønne sosialistiske side.
Nå må det innføres to slagord mot valget 2021:
Norge først! og FrP først!
Les også: Carl I Hagen: – Senterpartiet må med i regjering!
Du har nå sett en av våre første Dagsorden-sendinger. Vi er ennå ikke helt i mål med lys og lyd, men fjernsyn koster, så vi må sette tæring etter næring. Vi planlegger en sending kl. 15 hver eneste hverdag, og lover flere spesialsendinger utover høsten. Finn våre videoer under vignetten ‘DOCTV’ øverst på menyen på vår hjemmeside. Du sendes da direkte til vår side på You-Tube. Abonnér gjerne, og liker du det du ser og hører (podkast kommer også i løpet av høsten), så Vipps oss gjerne på 13629!