Nyhavn i København sentrum fotografert i juli i år. Området er vanligvis en magnet for utenlandske turister. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
Danmark står i den vanskeligste situasjonen siden krigen, og i neste års budsjett må helsevesen, arbeidsplasser og velferd gå først, ifølge landets regjering.
Finansminister Nicolai Wammen understreket at regjeringen har fått langt mindre økonomisk handlingsrom som følge av koronapandemien da han mandag la fram regjeringen forslag til statsbudsjett for 2021.
– Framtiden er usikker, derfor presenterer regjeringen et koronabudsjett, sa Wammen på en pressekonferanse og framholdt at nå gjelder det først og fremst å få landet gjennom krisen.
Samme dag ble det lagt fram tall som viser at det vil være 43.000 flere ledige i 2020 enn året før.
– Flere dansker vil miste jobben sin. Noen virksomheter vil vri om nøkkelen. Det gjelder ikke minst eksportvirksomhetene. For denne regjeringen er det hjerteblod å sikre danske arbeidsplasser, sa Wammen og fastslo at det dermed vil bli færre penger til andre initiativer.
Han understreket også at det må være råd til velferd, og at det derfor «må tenkes klokt» om regjeringens klimamålsetting, som innebærer 70 prosents reduksjon i drivhusgassene.
Ifølge Politiken er det imidlertid avsatt langt færre penger til «en forhandlingspott om velferd» enn tidligere. I fjor lå den på cirka 3 milliarder danske kroner, nå er det satt av 1,5 milliarder kroner årlig fram mot 2024.
I budsjettforslaget inngår 9,2 milliarder danske kroner som avsettes til tiltak som skal hjelpe økonomien tilbake på sporet i kjølvannet av koronapandemien og nedstengingen tidligere i år.
Wammen kaller bevilgningen for en «krigskasse», og sier at den også skal brukes til å betale for en eventuell vaksine og til å hjelpe eksportbedrifter.
Regjeringen vil også finansiere deler av budsjettet med lån, men lover en fortsatt ansvarlig finanspolitikk.
– Regjeringen vil bruke mulighetene i budsjettloven fullt ut. Men vi går ikke på kompromiss med ansvarligheten. Vi sikrer fortsatt balanse i 2025, sier finansministeren.
På forhånd har han advart støttepartiene om at de bør være realistiske når det gjelder hva de kan få igjennom i de kommende budsjettforhandlingene.
Allerede før budsjettet ble lagt fram, ga De Radikale, SF og Enhedslisten klar beskjed om at de ikke er fornøyd med prioriteringene til den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen når det gjelder grønn satsing.
– Det er fornuftig nok avsatt milliarder til koronahåndtering. Men klimakrisen er en like stor krise, og vi kan slå flere fluer i ett smekk ved å investere i grønn omstilling, som kan skape nye jobber og nye muligheter, sier Sofie Carsten Nielsen fra det liberale sentrumspartiet De radikale.
