Demonstranter utenfor lokalene til det libanesiske utenriksdepartementet under en protest etter  eksplosjonen i Beirut, Libanon 8. august 2020. Foto: Thaier Al-Sudani / Reuters / NTB Scanpix

Tre uker etter Beirut-eksplosjonen er Libanon preget av uro og misnøye mot landets ledere. Men aktivister frykter de store omveltningene kan utebli.

– Vi har ingen måte å kvitte oss med dem, sier rettighetsaktivist og en av organisatorene bak protestbevegelsen LiHaqqi, Nizar Hassan, med henvisning til landets ledere.

Libanons politiske system ble etablert etter borgerkrigen som herjet fra 1975–1990, og er basert på representasjon fordelt etter landets religiøse og etniske grupper. Kritikere mener systemet har utviklet seg til å bli tungrodd og korrupt, der politiske og private eliter jobber for å beskytte og fremme hverandres interesser og posisjoner.

Eksplosjonen 4. august, forårsaket av et lager med 3.000 tonn ammoniumnitrat som tok fyr, knyttes til landets vannstyre. Nesten 200 personer mistet livet i eksplosjonen, som jevnet deler av Beirut sentrum med jorden.

Store demonstrasjoner og sammenstøt med landets sikkerhetsstyrker brøt ut i etterkant, men det har ikke vært nok til å rokke dypt ved det politiske systemet.

– For å gripe øyeblikket er det nødvendig at folk på grasrotnivå er klare til å gjøre det. Og dette finnes egentlig ikke i Libanon, sier Hassan.

Organisasjoner som LiHaqqi er dårlig finansiert, noe som gjør det vanskelig å nå ut med budskapet. Nå håper de likevel at situasjonen i Libanon, som lenge har vært preget av dyp økonomisk krise og hyperinflasjon, kan sørge for at de får økt støtte fra bedrifter og næringslivet.

– Det private næringslivet pleide å holde seg utenfor politikken av frykt for represalier mot bedriftene, sier Paul Abi Nasr, som er medlem i foreningen for libanesiske industriledere. Han tror at den håpløse situasjonen kan medføre en endring.

Men noen mener likevel at systemet er for ødelagt til å noensinne kunne bli reparert.

– Folk som meg, etter årevis i offentlig forvaltning, føler i grunn at systemet er immunt mot reform, sier tidligere rådgiver i innenriksdepartementet og nåværende konsulent i Verdensbanken, Khalil Gebara.

– Samtidig så vil en fullstendig kollaps i systemet åpne en Pandoras eske av konflikt langs etniske og religiøse skillelinjer.

Aktivisten Nizar Hassan er også klar over at eksplosjonen medfører ytterligere belastning for Libanons allerede vaklende system og at det kan gjøre folk enda reddere for å miste det de har igjen.

Når de store partiene også kappes om å tilby bistand og hjelp til ofrene, kan det også styrke deres politiske makt og innflytelse.

– Å kjøpe folk har aldri vært så billig, understreker han.

Bestill Kent Andersens store klimabok her!