Politi i verneutstyr beskytter politistasjonen i Bergen mot demonstranter som er sinte etter Sian-markeringen den 22. august 2020. Likevel fremstilles Sian, og ikke de som hater Sian, som en trussel mot samfunnet. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix.

NTB melder at Sians adferd endrer trusselbildet for islamistisk terror i Norge. Beskyldningen bygges på PSTs trusselvurdering den 19. juni, hvor det legges frem at åpen kritikk av islam er den viktigste faktoren i trusselvurderingen.

Men er det egentlig Sians skyld? Viser ikke dette at vi nettopp har et stort underliggende problem i samfunnet?

«Når det gjelder ekstrem islamisme, vurderer vi bevisste forsøk på å krenke religionen islam som den viktigste faktoren i trusselbildet mot Norge i tida framover. Det er sannsynlig at slike krenkelser vil medføre radikalisering til ekstrem islamisme» skriver PST i sin seneste åpne vurdering.

Det er altså ikke islam som er det reelle trusselgrunnlaget, men kritikernes røster og enkeltindividers krenkede følelser. «Det er sannsynlig at slike krenkelser vil medføre radikalisering til ekstrem islamisme». Det kan oppfattes som islamkritikere er selve årsaken til at ekstrem islamisme i det hele tatt eskalerer. Dersom trusselbildet og graden av radikalisering avhenger av at borgerne sier fra seg sin rett til å mene og ytre noe negativt om islam, har vi langt større problemer enn PSTs trusselvurderinger. Da er trusselvurderingen blitt en del av problemet.

«Dersom bevisste forsøk på å krenke islam i det offentlige rom uteblir, er det sannsynlig at oppslutningen om ekstrem islamisme i Norge vil være like lav som den har vært de siste årene. Dagsaktuelle saker kan imidlertid skape raske endringer i trusselbildet.»

Samfunnets stabilitet og sikkerhet avhenger altså av at islam får utfolde seg på sine egne premisser: Det er ikke lov å kritisere eller mislike islam, dersom du gjør det er du skyld i egen forvoldelse.

Elefanten i rommet forsvinner ikke som følge av fornektelse eller bortforklaringer. Den tar mer og mer plass. At Sian kaller Muhammed for falsk profet endrer ikke det faktum, men lokker frem trusselen som allerede ulmer under overflaten.

Isteden for å ta tak i det reelle problemet vi står overfor, vern av ytringsfrihet og fordømmelse av vold, velger NTB å benytte seg av PSTs triste trusselvurdering for å stigmatisere Sian og islamkritikken ytterligere. Det er skremselspropaganda. Vi er alle utsatt for terror fordi Sian åpent kritiserer islam, er det det NTB mener? Vi skal ikke akseptere avskrekking fra å kritisere. Vi skal fordømme slik skremsel og håndtere det som voksne mennesker.

Et velfungerende samfunn er avhengig av at majoriteten av borgerne er voksne mennesker som evner å bli både kritisert og krenket. Voksne mennesker som setter ned foten når den umodne delen av befolkningen ikke forstår sitt eget beste.

Alle kan ikke like alle og vi kan ikke være enige om alt. Det er ikke mulig. Er dette ikke dette vi lærer barn? Er det ikke nettopp derfor vi har kommet frem til at demokrati er den mest ideelle styreformen? At vi har lover som beskytter våre tanker, meninger og tro mot forfølgelse og vold?

Når vi lærer våre barn at vi har forskjellige meninger, medfører det læren om konflikthåndtering. Vi løser uenigheter med argumenter, ikke med vold. Det er den modne demokratiske måten å sameksistere på.

Hvor vanskelig skal det være å konsekvent ta avstand fra vold mot meninger vi ikke liker? Det er tydeligvis ikke lett å forsvare antivold når det ikke gjelder en selv, skriver Av Shakeel Rehman, leder i SSI (Senter for Sekulær Integrering), i en kommentar i Nettavisen.

Det er tydelig at islam og deres støttespillere ikke evner eller forstår at demokratiske spilleregler gjelder for alle, fordi politikere og PST verner om dem som om de var små barn. De beskyttes fra all kritikk og derav legitimeres deres reaksjonsform: Voldsbruk som følge av provokasjoner.

Dobbeltmoralen er tydelig påfallende selv i et land hvor rettssikkerhet for individet burde være i DNA-et. Antirasistene som mobiliserer disse motdemonstrasjonene har alt ansvar. Forvirrede og uansvarlige antirasister i Rødt Oslo, representert ved lederen Siavash Mobasheri, «Radikal Portal» ved redaktør Joakim Møllersen og «Oslo mot Rasisme», representert ved anonyme ledere, skylder alle uforbeholdent på politiet, fortsetter han.

Det er ikke politiet sin skyld. Det er ikke fullt og helt motdemonstrantene sin skyld heller, men politikerne som har tillatt denne reaksjonsformen. Politikere som ikke fordømmer voldsutøvere. Politikere som utarbeider lover og regler som favoriserer denne typen samfunnsutvikling. En utvikling som vil kritikken til livs. Gjennom rettens håndheving av den ulne paragraf 185, er det ikke lov med «hatefulle ytringer», uten at noen klart og tydelig har definert hva en hatefull ytring er. Hva som oppfattes som krenkende, hatefullt eller kritikk, er subjektivt. Denne subjektiviteten skal altså styre norsk rettsvesen, ytringsfriheten og samfunnsutviklingen for øvrig.

Vi må være glade for at SIAN vil bruke demokratiet og vil ha samtaler. Jeg blir mer bekymret den dagen de gir opp demokratiet. Antirasistene er fullt klar over at SIANs hovedbudskap er deres stigmatisering, fordommer og stereotypier av muslimer som voldelige, skriver Rehman videre.

Han kritiserer antirasistene for å glemme sin egen toleranse og liberalisme. For å gjøre muslimer en bjørnetjeneste. Det Sians kritikk viser, gjennom å følge demokratiske spilleregler, er nettopp at stereotypen de kritiserer eksisterer. Når PST da hever trusselnivået etter graden av åpen islamkritikk, er det enda en bekreftelse.

Å peke på politiet og kritikere som det åpenbare problemet, gjør samfunnet en like stor bjørnetjeneste som motdemonstrantene gjør muslimer ved å legitimere deres reaksjonsmønster i møte med såre følelser.

Politikerne må kutte ut deplatforming og styggeliggjøringen av kritikk, og ta ansvar for at alle følger de demokratiske spillereglene. Det er politikernes ansvar, ikke Sians. Vi skal kunne provosere, kritisere og utfordre hverandre, uten at det oppstår trusler om vold eller terror.

Politikernes oppgave er å ivareta alle borgere, og da kan ikke krenkede følelser legge føringer for landet og dets innbyggeres sikkerhet.

Les også: PST: Økt aktivitet fra Sian kan bidra til en endring i trusselbildet

Kjøp boken fra Document Forlag!

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!