I et intervju med Steve Hilton i Fox News sier Donald Trump at han vurderer å gå for såkalt decoupling fra Kina, dvs at den amerikanske økonomien frakobles den kinesiske.

Kina har tjent 400-500 milliarder dollar i året på USA i årevis. – Det er vi som har bygget Kina, sier Trump og spør: -Hvorfor skal vi fortsette med det?

Et så skjevt handelsforhold er til fordel for den ene part, dvs de store transnasjonale selskapene tjener på det – Apple passerte nylig en markedsverdi på 2.000 billioner dollar som første selskap, – men for amerikanske arbeidere har det betydd outsourcing. Arbeidsplassene forsvant.

Japan har startet et program hvor de betaler selskaper for å flytte hjem til Japan. USA kunne gjøre det samme, og i noen tilfeller, som innen medisiner og såkalte rare eaarth minerals, sjeldne metaller som er livsviktig for techindustrien, kan USA pålegge selskapene å flytte hjem. Eller starte nye selskaper med føderal hjelp. F.eks. er det snakk om å gjøre Ericsson til en konkurrent av Huawei på 5G-infrastruktur. 5G er for viktig til at et fremmed land kan konkurrere det og særlig ikke en rival som undergraver ens eget land.

Tipping point

Det som har endret forholdet til Kina er selvsagt pandemien. At kommunistpartiet med viten og vilje slapp det løs på verden, er en sannhet så grusom at det har tatt tid før den synker inn. Men det var det Beijing gjorde. De stanset trafikken ut av Wuhan innenlands. Byen ble lagt i karantene. Men ikke den internasjonale lufttrafikken. Det skjedde etter at pandemien for alvor hadde spredt seg. Myndighetene visste godt hva de gjorde.

Decoupling

Frakobling var et tema også før covid. Amerikanerne fikk sjokk da de oppdaget at nesen alle livsviktige medisiner lages i enten Kina eller India. Tenk å være avhengig av en fiendtlig nasjon for livsviktig medisin under en pandemi! Neste spørsmål: Hvilke presidenter har tillatt en slik utvikling? De har lagt USAs skjebne i Kinas hender. På område etter område er Kina blitt dominerende. Kina har arbeidet systematisk på å skaffe seg kontroll. Av 15 kritiske sjeldne metaller, kontrollerer Kina ca 12. Kina følger en strategi hvor det på et tidspunkt kan si til USA: -Dere er underlegne. Vi kan strype der når vi vil. Overgi dere.

Logisk skritt

Trump har antydet at frakobling er en mulighet, men aldri så eksplisitt som i intervjuet med Steve Hilton. Decoupling er et logisk skritt politisk. Hvorfor skal USA være avhengig av et land som slipper løs en pandemi som dreper et par hundre tusen mennesker og gjør ubotelig skade på økonomien?

Taiwan

Hilton tok også opp forholdet til Taiwan. Taiwan er stor på semiconductors, halvledere som er kjernen i all elektronikk. Taiwan seiler opp som en høyteknologisk avansert nasjon, liksom Israel. Hva vil USA gjøre hvis Kina forsøker.å intimidere Taiwan eller endog invadere?

-Det er ikke riktig av meg å svare på det her, sa Trump. -Det er ikke riktig sted og tid. Men Kina vet godt hva jeg vil gjøre hvis de skulle prøve seg på Taiwan.

Dermed la Trump frem et helt nytt program for Kina: Økonomisk frakobling, en nasjonal strategisk gjenreisingsplan med vekt på vitale områder som medisiner og sjeldne metaller, og et tettere samarbeid med Taiwan.

Kina har en rød linje: Taiwans uavhengighet. Men det ser ut til at det er det de får som følge av pandemien.

En decoupling vil også forandre verdensøkonomien og planene til politikere og finansmenn som har tatt for gitt at Kina kom til å bli verdenshersker.

Når amerikanerne ser hva det betyr sier de: Nei, takk.

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.