Lee Smith kommer med enda en bok: «The Permanent Coup». Liksom strømbruddene i California er rullerende, er kuppet mot Trump blitt det: Ikke før har man avsluttet en sammensvergelse før en ny begynner.

Dagen etter at Bob Muellers etterforskning var over, begynte riksrettssaken over Ukraina. På samme måter gikk det bare noen dager mellom FBI-sjef James Comey avsluttet saken mot Hillary Clinton pga epostene, til det ble åpnet en kontraetterretning mot Trump-kampanjen, kjent som Crossfire Hurricane.

I et timelangt intervju med Jan Jekielek for American Thought Leaders, forteller Smith om hva han har oppdaget:

Først the viciousness – ondskapen – til etterforskerne. De tok ingen hensyn. De brød seg ikke om om de ødela folk, deres eksistensgrunnlag. Michael Flynn ble nødt for å selge huset sitt for å betale advokatregningene.

Da han ikke gikk med på å vitne mot presidenten, gikk de etter hans sønn. Det samme gjorde de med Trump og Trump jr.

Disse menneskene var villig til å la andre betale en hvilken som helst pris for at de skulle lykkes: Å fjerne Trump som kandidat, senere president.

At de trampet på rettsstaten og presse- og ytringsfriheten, spilte ingen rolle.

Sverige – et foregangsland

Denne modus operandi slår meg når jeg leser Helena Edlunds beskrivelse av det svenske skattevesenets prosess mot henne. Det begynte med at hun fikk et brev om donasjonene hun har mottatt på bloggen sin. Der står det uttrykkelig at det handler om vilkårsløse gaver uten noen gjenytelse. Swish – som er svenske vipps – er i utgangspunktet skattefrie.

Men det godtar ikke Skatteverket. Helena begynte å få brev med spørsmål: Hun hadde ingen problem med å besvare dem. Pengene går inn på en særskilt konto, helt adskilt fra hennes privatøkonomi.

Byråkratene lot seg ikke avspise. De begynte å ringe rundt til de som hadde gitt henne penger. Hun fikk høre at det virket som avhør. Byråkratene ville ha bekreftet at det i virkeligheten handlet om betaling for utført arbeid. De oppringte følte ubehag.

Men ikke bare det. Helena fikk en stor tung konvolutt fra Skatteverket. De hadde gjennomgått alle innskudd på hennes konto de siste to år og forlangte at hun skulle redgjøre for hver enkelt post. Hva var det og fra hvem? Det var snakk om 1.500 poster. Det ville vært en uoverkommelig oppgave å gjennomgå alle.

Helena skrev brev, flere brev. Skatteverket var ubøyelig. Hun fikk en regning på 214.000 kroner, siden staten la på 40 % straffeskatt, for noe som ikke skulle vært der.

Strup frie stemmer

Helena forstår tegningen: Skatteverket ønsker å bringe frie bloggere til taushet. Man gjør det ved å gå løs på en blogger som ikke har de store inntektene. Slik dannes presedens. Når Helena er tvunget til å godta avgjørelsen, er det klart for å gå løs på de store bloggerne, som tjener gode penger. De ville ha forsvart seg med gode advokater hvis Skatteverket gikk løs på dem først. Men hvis Helenas tilfelle danner presedens er de andre forsvarsløse.

Staten har et Janusansikt: Den bruker sin byråkratiske makt til å kvele de brysomme. Sverige er i ferd med å gå opp i limingen. Den svenske stat og myndighetene ønsker ingen vitner.

Noe er i ferd med å skje i vårt naboland som kaster lange skygger. Norge bryr seg ikke for vi er inne i samme utvikling, det går bare litt saktere.

To rettssystemer

Det er samme fenomen som Lee Smith har observert i USA: Statlige organer begynner å oppføre seg på måter som man ellers forbinder med den tredje verden.

Smith har vært Midtøsten-korrespondent. I de landene er det to viktige departement: Sikkerhets eller innenriksdepartementet og informasjonsministeriet. Det finnes en direkte linje mellom dem. Medier og sikkerhetspoliti samarbeider.

Nå ser vi samme fenomen i USA og faktisk også i våre egne land. Mediene opererer med egne agendaer som de pusher og de ligger flere trekk foran. Dette er en helt ny måte å drive journalistikk på. Så lenge ingen tyster fungerer systemet.

Smith forteller at han så flere historier dukke opp i mediene som virket koordinerte. Noen trakk i trådene for at du skulle ha en tilsiktet effekt. Men ikke alt går etter planen. Trump viste seg å være en hardere nøtt enn de forestilte seg. Det er grunn til at de må bruke de verste bilder om ham.

Våre medier snakker om at pressefriheten er truet i USA! De har skapt de verste forestillinger om ham. At det er de som bruker pressefriheten til å undergrave demokratiet, er noe journalister som Lee Smith dokumenterer.

Tredjeverden-metoder har kommet til USA og truer den amerikanske drømmen. Det samme kan man i enda større grad si om Vest-Europa som har importert enda flere fra Midtøsten og Nord-Afrika. Med identitetspolitikk og kvotering vil metodene ligne mer og mer på systemer vi tidligere anså for fremmede.