Nå skal NRK rekruttere «flerkulturelle» journalister. Man vil ha mer mangfold i etnisk bakgrunn og dermed hudfarge. Men hva med meningsmangfoldet? Dét blir det ikke akkurat mer av i dagens NRK.
For NRK er «mangfold» et nøkkelord, og veldig mye handler om nettopp dette. Derfor er det å fremme ulike etnisiteter og hudfarger svært viktig for NRK. Man mener åpenbart at mangfold i all hovedsak henger sammen med nettopp menneskers hudfarge.
Filosofien synes enkel: Jo flere medarbeidere og programdeltakere med ulike hudfarger man klarer å presse inn i sine sendeflater, jo mer mangfold har man skapt.
Men dette er en uhyre overfladisk og nesten naiv tankegang. Reelt mangfold handler selvsagt om mye annet enn menneskers hudfarge.
Gjennom mange tiår har befolkningen blitt innprentet at hudfarge er noe det ikke skal legges vekt på. For det er menneskers egenskaper, kunnskaper, erfaring og personlighet som betyr noe. Det som teller, er hvem man er og hva man står for som menneske, ikke hva slags farge huden har.
Dette er et verdisett de aller fleste har kunnet enes om i lang tid.
Men underlig nok ser mange nå ut til å være på vei bort fra dette gode og fornuftige prinsippet, og det i rasende fart. Nå handler brått det meste om hudfarge, ikke minst for en aktør som NRK.
For NRK ser det ut til å fungere slik: Den som er mørk i huden, representerer «flerkultur og mangfold», og bør få større plass. Mens den som er «nordisk» hvit, bør man prøve å nedtone i alle mulige sammenhenger.
Spesielt hvis det er snakk om «hvite menn» i voksen alder, mer uvesentlige mennesker finnes knapt i denne nye tankegangen. Slike bør man rett og slett se og høre minst mulig til, i «det moderne, mangfoldige mediebildet» NRK nå tydeligvis prøver å skape.
Hudfargen er med ett oppgradert til en kvalifikasjon i seg selv, en egenskap som trumfer det meste annet.
Dette nesten absurde og faktisk temmelig rasistiske synet gir seg stadig nye utslag.
Eksempelvis ønsker nå NRK å ansette flere journalister av typen «flerkulturelle». Man har til og med fått seg en egen medarbeider som skal være ansvarlig for denne hudfarge-orienterte rekrutteringen, ifølge fagmediet Journalisten.
«Iram Ansari er engasjert for å lede det neste FleRe-programmet i NRK, skriver NRK i en pressemelding. FleRe er et strategisk rekrutteringstiltak for journalister med flerkulturell kompetanse», skriver Journalisten.
Det som i blomstrende språk kalles «flerkulturell kompetanse», vil i praksis si at man har en annen hudfarge enn den opprinnelige, etnisk norske befolkningen, og gjerne er oppvokst i et miljø med andre som også har en annen hudfarge.
Det er uklart hva denne «kompetansen» for øvrig skal bestå i, spesielt i et samfunn der det lenge har vært et poeng å fremstille etniske kulturforskjeller osv. som helt uten betydning.
Men noe skurrer her. I NRKs jakt på mangfoldet er det noe ganske vesentlig som glimrer med sitt fravær. For hvor blir det av mangfoldet, bredden og spennvidden i meninger og synspunkter? Slikt må jo være en selvfølge i landets statskanal?
Dét mangfoldet er visst ikke så viktig.
For samtidig med at man vil ha et bredest mulig utvalg av etnisiteter og hudfarger, gjøres rommet for meninger stadig trangere. I en rekke spørsmål er det per i dag i praksis bare ett sett med synspunkter som er akseptable i NRK.
Det gjelder for eksempel i saker som innvandrings-/flyktning-/asylpolitikk, islam, FrP og høyresiden i politikken, Midtøsten/Israel, USA / Donald Trump, og ikke minst i klimasaken.
(I klimasaken har man til og med opprettet en egen avdeling som har som formål å presentere kun ett ståsted i saken. På godt norsk kan noe slikt neppe kalles annet enn et propagandakontor. Er dette virkelig noe en offentlig finansiert mediekanal kan være bekjent av?)
Når så man sist noe som minner om nyanserte fremstillinger av temaer knyttet til noen av de nevnte sakene?
På disse feltene er det en uhyre smal og godt opptråkket sti som skal og må følges, i alt som produseres. Kun medarbeidere med «de rette holdninger» i disse sakene er aktuelle som journalister i NRK – uansett hvilken hudfarge de måtte ha.
Ensrettingen er blitt så total at det minner om autoritære regimer.
Det siste man ledes til å tenke på i forbindelse NRKs politiske vinklinger, er noe som har med «mangfold» å gjøre. Faktisk er det ganske pinlig at NRK overhodet tillater seg å benytte dette begrepet om sin egen virksomhet.
I sitt journalistiske innhold står NRK for det motsatte av mangfold. Det er helt uholdbart i et demokrati.