Helsemyndighetene lot seg styre av NRK – ga blaffen i faglige vurderinger

I forkant av NRK Brennpunkts dokumentar Pengespesialistene, samarbeidet NRK-teamet tett med Helsedirektoratet for å utarbeide en egen database med sensitive opplysninger. NRK Brennpunkt, uten helsefaglig kompetanse, opplyste ikke om at tallmaterialet de fikk ut ikke kunne brukes til å påvise feil- eller overbehandling. Likevel fikk de helseforvaltningen til å snu. Skjermdump NRK

NRK konstruerte en følelsesladet historie om én leges griskhet og vilje til å ofre barn. Slik oppnådde NRK å bli overdommer i norsk helseforvaltning. Helt uten bevis for ulovlighet eller feilpraksis, ble én enkelt lege fratatt retten til å følge det eksisterende regelverket. Alle andre leger kan fortsette som før.

Artikkelen er den første i en artikkelserie som setter søkelys på NRK Brennpunkts metoder, samarbeidspartnere og ofre. Med nær seks milliarder til rådighet, finansiert via skatteseddelen, stilles særdeles høye krav til personvernhensyn, forståelse av lovverk og respekt for demokratiske prinsipper. Enkeltpersoner må tåle ubehagelig presseoppmerksomhet i jakten på sannheten. Men det forutsetter at pressen nettopp jakter etter sannheten og ikke bruker alle midler for å undergrave den.

Helsedirektoratet bidro aktivt til at NRK Brennpunkt kunne utarbeide sin egen database, og dermed omgå både personvern og taushetsplikt. Ved årelang pleie av byråkrater fikk NRK overbevist både helseforvaltningen ved HELFO og lokale leger om at arbeidshypotesen deres ikke var en hypotese – men en sannhet som var nødvendig å avsløre.

Refusjonsordningene

Leger og såkalte avtalespesialister kan være rene pengemaskiner, viser NRK Brennpunkt. Millioner av kroner fra statskassen utbetales årlig til offentlige sykehus og til private avtalespesialister. Mange av disse kronene kommer i form av refusjoner fra Helfo.

Regelverket for koder og refusjoner er ikke klokkeklart, noe man ser raskt dersom man ser på variasjonen i bruk av ulike koder. Derfor er også avtalespesialister ikke sjeldent i kontakt med HELFO, som tidvis krever tilbakebetalt refusjoner de mener spesialistene har fått utbetalt feilmessig etter feil takstbruk.

Når NRK Brennpunkt løfter problematikken rundt refusjoner, er det vel vitende om at enkelte avtalespesialister vil utmerke seg med høyere refusjonsbeløp enn andre. Jo flere refusjonsbelagte undersøkelser de utfører, jo flere refusjoner mottar avtalespesialistene. Ingen bestrider at legespesialistene tjener penger.

NRKs selekterte informasjon

NRK Brennpunkt selekterte informasjon for å underbygge historien om at barn utnyttes i et kynisk misbruk av refusjonsordninger i dokumentaren «Pengespesialistene«. Det er ikke første gang. I 2019 ble NRK Brennpunkt felt i PFU (Pressens Faglige Utvalg) for brudd på god presseskikk, etter dokumentaren “Legekoden”. Metodikken er den samme i begge dokumentarene.

NRK Brennpunkt hadde bevisst unndratt opplysninger omkring leger ved Buskerud Sentralsykehus i «Legekoden». De hadde ikke tjent millioner, men ble kun avlønnet med overtidstimer for ekstraarbeide om kvelden. Brennpunkt-dokumentaren ble dermed stående som et monument over sensasjonsjournalistikk og insinuasjoner, med omfattende personlige følger for legene som ble omtalt i programmet.

Politiet ble overbevist om å etterforske legene i dokumentaren, men saken ble senere henlagt.

Medier24 gjenga hvordan NRK Brennpunkt kommenterte henleggelsen mot avdelingslederen de hadde utpekt som skurk:

«Siktelsen mot avdelingssjefen (ble) frafalt – fordi politiet etter det Brennpunkt forstår, ikke klarte å bevise at det var han som hadde beordret den spesielle koblingen i datasystemet. Den som altså ga ekstra penger fra Helfo.»

Med grove insinuasjoner ble renvaskelsen av avdelingslederen mistenkeliggjort. Medier24 kommenterte dette videre:

Dette står i skarp kontrast til hvordan Riksadvokaten omtaler denne henleggelsesgrunnen. Den blir kun brukt når: « … bevisene med særlig styrke taler mot at det er foretatt et straffbart forhold.»

Advokat Jon Wessel-Aas, som har sin spesialisering innen medierett, opphavsrett og menneskerettigheter, sier:

– En slik henleggelseskode er det nærmeste du kommer en full renvaskelse. I utgangspunktet er denne avdelingslederen å anse som helt renvasket, sier han.

NRK Brennpunkt har aldri innrømmet juks for å ta enkeltpersoner. Tvert i mot videreutviklet de metodikken fra «Legekoden» i forarbeidene til «Pengespesialistene».

Hypotesen til NRK Brennpunkt framgår av dokumentaravdelingens egen metoderapport:

«Det var en sammenheng mellom legens høye inntekter og en mulig overmedisinering og overbehandling av barn på Sørlandet.»

Samrøre mellom helseforvaltning og NRK

I samme metoderapport beskriver Brennpunkt-redaksjonen hvordan de fikk utviklet en mer avansert database. Gjennom møtevirksomhet som aldri er dokumentert referatført, samarbeidet Helsedirektoratet med NRK-medarbeiderne for å understøtte hypotesen:

En av databaseadministratorene for KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, (journ.anm.) kom raskt i dialog med Espen hos oss. Datamannen møtte en likesinnet, en som visste hvordan man tenkte på andre siden av bordet. Derfor kunne vi mer effektivt kombinere kunnskapen om hva slags sammenstillinger vi kunne få ut, med innsikt i hvordan basen var organisert. Alt sammen sett opp mot formuleringen i offentleglovas § 9:

Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i
databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.

Nøkkelen var altså “enkle framgangsmåtar”, samt Espens datakunnskaper og den dialogen vi fikk med forvaltningen og teknikerne deres. Slik kom vi rundt problemer med taushetsbelagt informasjon og unngikk at framgangsmåten ble for arbeidskrevende.

Saksbehandleren og andre kompetente databaseeiere i Helsedirektoratet ble uvurderlige i samtaler og møter om å finne løsning på metodiske problemer i byggingen av en egen database og kvalitetskontroll av våre egne kjøringer.

Men samhandlingen mellom helseforvaltningen og landets største statsfinansierte mediehus hadde flere skyggesider. Tallmaterialet NRK systematiserte var ikke egnet til å si noe om verken kvalitet, lovlighet eller overbehandling. Da NRK Brennpunkt ble gjort oppmerksom på dette, unnlot de å opplyse om det i dokumentaren, men fortsatte å selektere informasjon som passet arbeidshypotesen om «den onde legen».

Feiltolket tallmateriale

Document kjenner til påpekningene som ble oversendt NRK mens dokumentaren «Pengespesialistene» fremdeles var under produksjon. NRK hadde utpekt barnelege Håvard Skjærvik, som har drevet Arendal Spesialistsenter siden 2004, som årets skurk. Han utførte både flest pusteprøver (spirometri) på barn, og mottok samtidig aller mest i refusjoner.

Jon Skranes, Overlege Dr.med. og leder av Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Barne- og Ungdomsavdelingen, Sørlandet sykehus Arendal, Professor i Barnenevrologi og habilitering, Institutt for klinisk og molekylær medisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim, forklarer tallene som NRK Brennpunkt hevder viser feil- og overbehandling:

«En av svakhetene ved atlaset er at forskjeller i diagnosepraksis vil påvirke bildet av variasjon. Atlaset i seg selv sier heller ikke noe om kvalitet på tjenestene som gis, eller om hva som er tilstrekkelig eller nødvendig forbruksrate for å sikre en god nok kvalitet. Så lenge man ikke kan sammenlikne forbruksrate med objektive kvalitetsmål, kan man ikke bruke data fra Barnehelseatlaset til å antyde evt. «overbehandling» eller «unødvendig bruk» av helsevesenet for enkeltdiagnoser. Da ingen av barneavdelingene opplever å ha et overskudd av ressurser, er det dog mer nærliggende å tenke seg at økt forbruksrate overfor enkeltdiagnoser skyldes god kvalitet på tjenesten, mer enn «overbehandling».

Men NRK ville verken publisere Skranes’ bemerkninger, eller informere om at de sammenliknet tall som ikke lot seg sammenlikne. De ønsket ikke å nevne at Arendal Spesialistsenter var organisert helt annerledes enn spesialister de sammenliknet barnelege Skjærvik med. Til tross for at Arendal Spesialistsenter hadde 6,5 årsverk grunnet stort antall hjelpepersonell, ble refusjonene til senteret sammenliknet direkte med avtalespesialister som arbeidet med mindre enn ett årsverk hjelpepersonell, var i permisjon eller arbeidet deltid.

Via et omfattende kontaktnettverk og databasen som Helsedirektoratet hjalp til med opprettelsen av, fikk NRK etterhvert kontakt med utvalgte leger ved Sørlandet Sykehus, samt et tyvetalls fastleger som ble oppfordret til å rekruttere foreldre av barnepasienter som kunne fortelle om negative erfaringer med Arendal Spesialistsenter.

Ufine metoder

Legeforeningen nektet å la seg muntlig intervjue av NRK Brennpunkt etter rapporter om hvordan NRK Brennpunkt tilnærmet seg leger og pasienter. Men kontakter fikk NRK Brennpunkt likevel, ved å omgå taushetsplikt og etiske vurderinger. Også her unngikk NRK Brennpunkt å gi vesentlig informasjon om legene de intervjuet ved Sørlandet Sykehus: Legene som kritiserte Skjærvik hadde ingen kjennskap til praksis og organisering ved Arendal Spesialistsenter.

I «Pengespesialistene» ble flere barnepasienter intervjuet på barneavdelingen ved Sørlandet Sykehus. Helse Sør-Øst og Sørlandet Sykehus ved direktør har ikke redegjort for hvordan disse pasientene, uten forsøk på å skjule identitet, kom i kontakt med NRK Brennpunkt i et program om legers takstbruk. Alle pasientene hadde brukt samme overlege ved barneavdelingen.

Skjærviks ivrigste kritiker, Sverre Steinsvåg, leder i NAAFs legeråd, som snakker om «sugerør ned i statskassen» i dokumentaren, og som ryster på hodet over «overbehandlingen» barn utsettes for i Aust-Agder, er også medforfatter av Praktisk veileder i allergivaksinasjon. Her beskrives vaksinasjonsregimet like omfattende og med like stort behov for spirometri han kritiserer Skjærvik for å utføre. Sverre Steinsvåg har også gått aktivt ut i Norges Astma- og Allergiforbund med oppfordring om å vaksinere langt flere barn enn det som er dagens praksis nasjonalt.

«Steinsvåg mener årsaken til at så få får dette tilbudet kan være lite kunnskap blant leger og pasienter, og at det i tillegg er en dyr og ressurskrevende behandling» skrev Astma og Allergiforbundet i 2015.

Barn som rekvisitter

NRK unnlot systematisk å opplyse om dette, samtidig som de eksponerte barn ukritisk for å underbygge sin hypotese. I samarbeid med Helsedirektoratets datakyndige og ved følelsesbasert dramaturgi med nærbilder av barn og trist musikk, fikk de HELFO til å snu på hælen. I metoderapporten beskriver NRK Brennpunkt selv hvor lettbeint de har omgått personvernet til barna de eksponerer i svært sårbare situasjoner:

I halve filmen var barn hovedpersoner, og temaet var sensitivt – nemlig helse. To viktige avveininger stod mot hverandre. Potensiell skade av barn mot å avdekke hvem og hva som påfører skaden. Svaret her var enkelt med dokumentasjonen vi satt på. Vi måtte omtale og bidra til å avslutte behandling som kan gi barn skade.

Men NRK Brennpunkt avslørte ikke behandling som ga barn skade. Vel vitende om at barnelege Skjærvik er underlagt taushetsplikt og ikke uttaler seg, uavhengig av hvorvidt foreldre har opphevet taushetsplikten eller ei, kunne NRK Brennpunkt presentere foreldrenes «medisinske» konklusjoner og konkurrerende legers antakelser som fakta. Hele sykdomsbildet ble aldri belyst, og bør heller ikke belyses av hensyn til barna, men insinuasjonene ble stående som sannheter.

Utenfor saueflokken

Skjærviks interaksjon og dissens med HELFO hadde i forkant av «Pengespesialistene» gått over flere år.

NRK Brennpunkt skriver i sin metoderapport:

Vi konfronterte Helfo med det vi hadde samlet av ulik informasjon fra ulike etater. Så gikk det noen dager og direktøren for Helfo Kontroll, Gry Hege Ahlgren, stilte til intervju. Etter gjentatte spørsmål lovet hun nå ny gjennomgang av forholdene ved ASS. Bakgrunnen var altså våre undersøkelser. Noen måneder senere forelå kontrollsaken. Vi ba om innsyn i sakens dokumenter. I vedtaket kom det fram at Helfo nå krevde over fem millioner i tilbakebetaling fra Skjærvik, det høyeste fra en avtalespesialist noen sinne (vedlegg N).

Vi merket oss følgende fra vedtaket:

15 sekunders-problematikken var en sentral del av tilbakebetalingskravet
Det faktum at barnelegen tok spesialisttakst når han behandlet voksne pasienter var også blitt et sentralt tema
Barnelege Håvard Skjærvik mottok etter vår publisering et tilbakebetalingskrav fra Helfo på 5,5 millioner kroner. Dette kravet baserte seg mye på de forholdene vi hadde dokumentert og avdekket, blant annet at han brukte spesialisttakst for behandling av voksne pasienter.
Høsten 2019 ble det klart at Helfo ønsker å frata Skjærvik retten til å praktisere for trygdens regning. Det betyr i praksis at det økonomiske grunnlaget for driften av ASS er borte.

Her framkommer det at NRK i forarbeidene til dokumentaren fikk HELFO til å endre den forvaltningsmessige vurdering som var gjort. Dette skjedde uten at HELFO la fram nye grunnlagsdata overfor Skjærvik.

Takstutvalget 2015 konkluderte ikke med tilbakekreving for behandling av voksne, men etter kontakt med NRK Brennpunkt omgjorde de vedtaket. I tillegg økte de krav på tilbakebetaling rundt allergivaksinering. HELFO ventet ikke på opprinnelig avtalt rettsavklaring hvor dissens og grunnlaget for tilbakekreving skulle avgjøres, men kastet seg rundt og vedtok refusjonstap rett før årsskiftet.

I tvist om behov for legens tilstedeværelse ved allergivaksine brukte HELFO 3 år, og Helseklage som ankeinstans brukte 2,5 år. Den lange saksbehandlingstiden medførte økning av refusjonskravet.

I saken om voksne, og dermed et enormt refusjonskrav, annonserte Helseklage behandlingstid ca 15 måneder. Da HELFO etter NRK Brennpunkts «Pengespesialistene» besluttet refusjonstap, ble saken av Helseklage «tatt ut av køen». Saksbehandlingstiden ble kun 3 uker.

Bevisst feilformidling for effektens skyld

NRK Brennpunkt formidler også bevisst feil konklusjon på vedtaket. Mye av dokumentaren handler om at enkelte konsultasjoner hos Skjærvik var bare 15 sekunder. NRK Brennpunkt framstiller dette som medisinsk uansvarlig, men HELFO insisterer på at det ikke behøves legevurdering ved allergivaksinasjon i det hele tatt, altså null sekunder legetid.

HELFO er enig i at barnelege skal bruke spesialisttakst ved voksne, mens den reelle uenigheten handler om hvilke voksne som kan behandles ut fra begrepene «overgangsperiode» og «særlige tilfeller» beskrevet i Normaltariffen.

Uenigheten er langt mindre sensasjonell enn hva NRK Brennpunkt presenterer.

Et bredt fagmiljø støtter at barneleger med allergologisk kompetanse bør få behandle voksne. Likevel maktet statskanalen NRK å få status som tilsynsmyndighet med gjennomslagskraft i norsk helseforvaltning. Tidslinjen er som følger:

2004-2019: Arendal Spesialistsenter med 6,5 årsverk hjelpepersonell inkludert egen administrativ leder, dokumenterbart fokus på faglig kvalitet, etterutdanning og klinisk forskning, avsetning av ressurser til å ta på seg tidkrevende og komplekse utredninger, konsultasjonstid 10 timer per dag, ingen ventetid og 30 % lavere kostnad per pasient enn andre barneleger.
Fylkesmannen i Agder 2014: «Høykompetent og effektivt senter, ikke økt ressursbruk»
Helse Sør-Øst november 2018: «Imponerende og innovativt spesialistsenter med unik organisering og fokus på kvalitet»

Så, etter at NRK Brennpunkt har fått lage sin fremstilling, kom en 180 graders vending:

2020: Tap av refusjon inkludert tap av rett til å skrive blå resept, HELFO og NAV innkrever tilbakebetaling av refusjoner på 5,6 millioner før endelig rettslig avklaring (Agder tingrett 27.-29 oktober 2020) på grunnlaget for refusjonskravet. Hele 90 % av ansatte ved Arendal Spesialistsenter ble oppsagt, et stort antall kronisk syke pasienter taper tilbud som i stor grad ikke finnes annet sted, legesenteret er ikke økonomisk drivbart, med påfølgende fatal privatøkonomisk situasjon for lege og familie.

90% bruker takstsystemet som Skjærvik

Samtidig fortsetter i følge HELFOs egne opplysninger nær 90% av legene å sende inn refusjoner etter nøyaktig samme modell som Skjærvik.

Som HELFOs eget utvalg viser, vurderer og praktiserer nær 90% av avtalespesialister at det er behov for legevurdering ved allergivaksinasjon. Bare Skjærvik og Arendal Spesialistsenter er unntatt fra å bruke disse refusjonskodene. Så har heller ikke de andre spesialistene blitt ensidig eksponert av NRK Brennpunkt ved hjelp fra Helsedirektoratet.

Les også: