Har woke-kultur, krav om safe spaces og en oppfatning av studenter som kunder som alltid har rett, også kommet til norske universitet og høyskoler? Mye tyder på det.

Slik formulerte rektor ved UiB, professor (i medisinsk fysikk) Dag Rune Olsen, seg på Dagsnytt 18 onsdag 19. august:

«Noe av det vi skal lære av denne saken, er at når vi tar imot varsler av denne art, er det ikke nødvendigvis et ønske om, eller et behov, for å si fra at man er trakassert, men det er også en mulighet for å fra at man er misfornøyd med situasjonen slik den er i, for eksempel i undervisningssammenhengen.»

«Beklagelsen overfor studenten har kommet fordi at vedkommende syntes det har vært krevende å sitte i undervisningssituasjonen. Og det er klart at for et universitet, så er vi ekstremt opptatt av at vi skal kunne levere god undervisning, i et miljø som faktisk er lærende for studentene. Og hvis man føler seg krenket, eller hva det måtte være, så vil ikke det være et godt læringsmiljø. Så vi er opptatt av både å utvikle oss, legge til rette i alt vi gjør, i undervisningsrommet, det handler jo om å lage et så godt læringsmiljø som overhodet mulig. Og det skal vi lykkes med.»

«Det har blitt en uheldig vinkling av denne saken. Det er jo ikke slik at studenten og advokaten til studenten har ønsket at dette skal bli en ytringssak. De har klaget på et arbeidsmiljø. Hos oss er det åpenbart, og det er nedfelt i grunnloven, paragraf 100, at ytringsfriheten den skal råde. Og på et universitet så har vi mer enn det, vi har en akademisk frihet som gir oss, både økt ansvar, men også økt frihet, til å mene, til å ytre, det er en del av den jobben som vi har. Men så er det jo også slik at et undervisningsrom, er jo ikke ført og fremst et sted der professorene ytrer meninger. Vi har mange kanaler for å ytre meninger, for eksempel i Dagsnytt 18, eller i kronikker, eller i mange konferanser. I læringsrommet så er det vi gjør det aller, aller viktigste for at studenten skal lære, og det er vårt fokus. Hvordan vi ytrer oss der, er viktig for hva studentene lærer.»

«Jeg er jo faktisk helt uenig her. Det er jo ikke slik at det bare er det å holde oppmerksomheten til studentene som er krevende. Det er jo slik at vi går inn i en dialog med studentene, for å stimulere til deres refleksjon og til deres læring. Og da har jeg lyst å si at måten vi opptrer på i det undervisningsrommet, skal også stimulere til studentenes ytringer. Det at de tar del, og kommer med sine synspunkter og sine ideer, er jo veldig viktig for deres refleksjon og deres læring. Og da må vi også ytre oss på en sånn måte av vi ikke stenger ned, begrenser deres ytringsrom, og studentenes ytringsfrihet. Det er også et aspekt oppi her.»

«Dette kunne vi gjort bedre, både i dialogen med den ansatte og med studenten, vi kunne fulgt opp tettere og vedkommende nærmeste leder hadde jo lagt opp til en dialog, som, i forbindelse med dette varselet, en god dialog om folkeskikk, hva som skaper et godt og lærende miljø. Det er jo den debatten vi bør ta. Det er ulike grenser for hva folk føler som krenkende, og da må vi rett og slett ha en diskusjon rundt det. Og det går an å avklare hvis man har sagt noe feil i et auditorium eller i en undervisningssituasjon, som i livet for øvrig, så går det an å si sorry, dette kom feil ut.»

Det er mulig å si, rektor Olsen, sorry, dette kom feil ut, også.

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!