I Storbritannia ble det ståhei da mediene rapporterte at en sudansk gutt på 16 år druknet i Den engelske kanalen på vei over fra Frankrike.

Han reiste over i en 3 fots gummibåt med en venn. De brukte en metallskuffe til å ro med og denne punkterte båten og førte til at Abdulfatah Hamdallah druknet like utenfor Calais.

Innenriksminister Priti Patel sa at dette var et tragisk tap av et ungt liv.

16 år ungt for alle vestlige som har hatt tenåringer. Og det er virkelig tragisk når noen så unge dør i sin streben etter et bedre liv.

Denne drukningen førte sporensterks til en tåredryppende artikkel i Daily Mail om andre 16-åringer fra Afrika i Frankrike som vil til England under tittelen: ‘I met boys from Sudan on a beach nearby. There’s only one word on their lips – England’. Journalisten spør om denne drukningen vil «hjelpe til å endre Europas holdninger til migrantene akkurat som Alan Kurdi gjorde det»:

Three-year-old Alan Kurdi was on board a migrant boat with his father, heading to Greece from where they hoped to reach England. A photograph of his tiny body, in T-shirt and shorts, washed up on a beach was a shocking image that woke the world up to the Syrian refugee crisis and helped changed Europe’s attitude towards migrants. Will the drowning of a teenager off Calais be just such a moment too?

Men slik ble det ikke. For Abdulfatah Hamdallah var ikke en «sårbar» 16-åring, men en voksen mann på 28 år. Det er selvfølgelig alltid trist at folk drukner, men her var det ikke snakk om en desperat tenåring som ikke visste bedre.

Abdulfatah Hamdallah var en av de mange som afrikanske mennene som har forsøkt å smugle seg selv over fra Frankrike til England i flere måneder. Han forsto utvilsomt hvilken risiko han utsatte seg selv for.

Vennen hans, som befant seg i samme gummibåt, overlevde.

Abdulfatah Hamdallah i rød T-skjorte.

Daily Mail