Norges Høyesterett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Sommeren 2019 havnet en kvinne på 50 i munnhuggeri med en mye yngre utlending, etter en fuktig aften på byen i Elverum. Politi ble tilkalt og konflikten eskalerte. Dermed endte saken i retten.
Sør-Østerdal tingrett domfelte henne i februar, men da saken kom opp for lagmannsretten ble kvinnen frikjent for tiltalen om hatefull ytring. Nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet å henvise saken til ny behandling, skriver Rett24.
Saken begynte altså i en kø foran et gatekjøkken i Elverum.
I den forbindelse kom hun i klammeri med en 18 år gammel mann. Under diskusjonen skal hun ifølge tiltalen ha uttalt «dra deg hjem der du kom fra, din jævla utlending« og «sånne som deg kan dra hjem til Afrika igjen» eller lignende. Hun skal også ha sagt «hvordan kan du spise når folk i Afrika sulter?» og «bryr du deg ikke om folk i Afrika?» eller lignende.
Riksadvokaten ga i fjor statsadvokatene beskjed om å prioritere saker om hatefulle ytringer, og i februar ble kvinnen domfelt i Sør-Østerdal tingrett. I dommen inngikk også at hun, i forlengelsen av tildragelsen ved gatekjøkkenet, sparket en politibetjent i leggen.
For dette fikk hun 30 dagers fengsel.
Ankesaken ble behandlet i Eidsivating lagmannsrett i juni i år, og da ble tiltalte kun dømt for vold mot offentlig tjenestemann. For dette fikk hun 24 dager fengsel.
Lagmannsretten vurderte at skjellsordene ikke rammes av forbudet mot hatefulle ytringer, og skrev:
«Utgangspunktet ved tolkningen av utsagnene er at ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen, jf. Rt-2012-536 avsnitt 20. Det er ikke holdepunkter i tingrettens dom for at tiltalte – under de rådende forhold i ei matkø midt på natta – ikke ville opptrådt sjikanøst og hensynsløst overfor enhver person som hun mente å kunne identifisere som «utlending», basert på utseende, språk eller annet. Det er derfor ikke bevismessig grunnlag for at tiltalte gikk til verbalt angrep på B på grunn av hans etnisitet eller hudfarge.
Utsagnet om at B ikke brydde seg om folk i Afrika eller sine foreldre, synes å gå direkte på hans personlige moral. Lagmannsretten kan ikke se at tiltalte ved å kritisere B for dette har framsatt en diskriminere eller hatefull ytring, sjøl om kritikken var helt uten saklig grunnlag. Kritikken innebar ikke at B ble truet, forhånet, utsatt for hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av sin hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, men at tiltalte – igjen på et usaklige grunnlag og langt utenfor det hun burde bry seg med – stilte andre krav til B vedrørende ansvaret for matvaresituasjonen i Afrika enn til andre som var tilstede.»
Påtalemyndigheten anket frifinnelsen, og kvinnen anket straffutmålingen. Høyesterett ankeutvalg har besluttet at Høyesterett skal behandle begge ankene, for å dra opp «den nedre grense for hatefulle ytringer». Dato for forhandlingene er ennå ikke berammet, skriver Rett24.
Kvinnen i gatekjøkkenkøen har brutt god folkeskikk, ingen tvil om det, men om det er riktig å bruke knappe rettslige ressurser på denne saken, er mindre opplagt.
