Det var fryktelige scener da den tidligere libanesiske statsministeren Rafik al-Hariri og 21 andre ble drept av en bilbombe, 14. februar 2005. Foto: Mohamed Azakir / Reuters /NTB Scanpix
Det foreligger ikke beviser for at Hizbollahs ledelse eller Syria sto bak attentatet mot Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri, konkluderer FN-domstol.
– Syria og Hizbollah kan ha hatt motiver for å eliminere Hariri og hans politiske allierte, men det foreligger ingen beviser for at Hizbollahs ledelse var involvert i drapet på Hariri, sa dommer Davide Re da han leste opp et sammendrag av kjennelsen tirsdag.
– Det foreligger heller ingen direkte beviser for syrisk medvirkning, fortsatte han, med henvisning til de 2.600 sidene, som har 13.000 fotnoter.
Hariri var Libanons statsminister fra 1992 til 1998 og fra 2000 til 2004. Året etter at han gikk av, ble han drept av en kraftig bilbombe i Beirut.
21 andre mennesker ble også drept i attentatet, og over 200 ble såret.
Trussel mot Syria?
Fem menn, som alle angivelig kan knyttes til den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, har vært tiltalt for drap, drapsforsøk og sammensvergelse for å begå en terrorhandling i forbindelse med attentatet.
Saken mot de ene av dem, den påståtte hovedmannen Mustafa Badreddine, ble henlagt da det ble kjent at han var drept i krigen i Syria i 2016.
Aktoratet hevder at de fire gjenværende tiltalte tilhører den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, som sammen med allierte kontrollerer nasjonalforsamlingen og langt på vei også regjeringen i Libanon.
Ifølge tiltalen ble Hariri drept fordi han ble regnet som en trussel mot Syrias politiske innflytelse, som på det tidspunktet var stor i Libanon.
Første i sitt slag
FN-domstolen som har behandlet saken ble opprettet av Sikkerhetsrådet og betegnes som det første internasjonale tribunalet som håndterer terrorhandlinger.
FN-etterforskere rettet først en anklagende pekefinger mot flere høytstående medlemmer av Syrias og Libanons sikkerhetsstyrker.
Syriske myndigheter neket for å ha vært involvert, men fire syriskvennlige libanesiske generaler ble pågrepet og satt fire år i varetekt i Libanon, uten at det ble tatt ut tiltale mot dem.
Det første FN-domstolen gjorde da Harari-saken ble innledet i 2014, var å beordre de fire løslatt.
Hizbollah nekter
Hizbollahs ledelse har også i alle år nektet for å ha stått bak attentatet på Hariri.
Bevegelsens øverste leder Hassan Nasrallah har beskrevet rettssaken i Haag som en farse og har også advart domstolen mot «å leke med ilden».
Verken Hizbollah eller libanesiske myndigheter har etterkommet FN-domstolens begjæring om pågripelse og utlevering av de fire mennene som var tiltalt i saken.
Saken mot dem har i all hovedsak vært bygd på mobildata som skal vise at de deltok i overvåking av Hariri etter at han gikk av som statsminister.
Det er ikke kjent hvor de fire mennene nå befinner seg.
