Kinesisk opprørspoliti har arrestert demonstranter i Hongkong den 1. juli 2020. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB scanpix.

Da Storbritannia holdt løftet sitt og leverte Hongkong tilbake til Kina i 1997 etter å ha hatt øya som koloni i 99 år, lovte Kina at Hongkong skulle få velge sin egen lokale regjering og ha sine egne lover i 50 år, fram til 2047. Det skulle være «ett land, to systemer». Hongkong kom derfor til å ha mer demokrati og ytringsfrihet enn fastlandet.

Men Kina holdt ikke løftet sitt.

Kinas nasjonale sikkerhetslov ble tvangsinnført i Hongkong 1. juli 2020, etter bare 23 år. Allerede første dagen beviste den det motstanderne hadde hevdet: Demokratiet og ytringsfriheten ville ikke overleve denne loven. Den dagen ble opptil 370 personer arrestert eller anholdt i en demonstrasjon, de fleste for å vise eller ha med plakater med tekster som var for uavhengighet.

Det skulle vise seg at mange aktiviteter som var fullstendig lovlige før, slik som å rope politiske slagord, vifte med plakater, låne politiske bøker fra biblioteket og være en politisk aktiv student, ble forbudt over natta. Det vanligste slagordet som var blitt ropt og sunget av hundretusener av protestanter i det siste årets demokratidemonstrasjoner, «Fri Hongkong! Revolusjon i vår tid», ble nå ulovlig. Til og med plakater med tekst om uavhengighet for Tibet, Taiwan og Øst-Turkestan ble forbudt.

Den nasjonale sikkerhetsloven har gitt mange hongkongere et puff til å forlate byen. Storbritannia har tilbudt nesten tre millioner med britisk nasjonale, oversjøiske pass å innvandre til landet sammen med sine nære familiemedlemmer. Australia har sagt at de vil gi 10 000 hongkongere med student- og midlertidige visa en sjanse til permanent opphold.

En av dem som vil benytte seg av dette, er læreren Peter NN (44). Han ønsker å være anonym når han blir intervjuet av South China Morning Post. Han forteller at han ble sjokkert da hans 14-årige datter slettet sin Instagram-konto den 1. juli, slik som mange andre også gjorde. Så overhørte han sin åtteårige datter spørre sin eldre søster om hun kunne synge karaoke til en YouTube-versjon av «Glory to Hong Kong», hymnen til demokratiforkjemperne, i tillegg til andre sanger.

«De hadde allerede lært seg selvsensur», beklager Peter.

Han sier at han i tillegg har begynt å føle seg utilpass på arbeidsplassen sin, og at det også gir han lyst til å dra. Der har lærerne blitt bedt om å gå gjennom bibliotekbøker for å finne innhold som går imot den nasjonale sikkerhetsloven. Disse bøkene skal bort. På et møte for de ansatte for å diskutere den nye loven formante rektor dem om at som arbeidstakere måtte de være lojale, og de som ikke likte oppdraget, kunne si opp.

«Vi brukte å snakke om hvordan vi kunne myndiggjøre våre studenter og oppmuntre til kritisk tenkning, men alt dette er forsvunnet nå», sier Peter.

Det er ennå for tidlig å si hvor mange som vil forlate Hongkong. Det er mange praktiske og følelsesmessige hindringer: Det er for dyrt for mange, mange er usikre på om de får ny jobb i det nye landet, de vil sannsynligvis tjene mindre, og familie, venner og kjærlighet til hjemplassen holder dem igjen.

Og de som har bestemt seg for å dra, kan plutselig bli nektet det av kinesiske myndigheter. De liker ikke at andre land blander seg inn i deres indre anliggender, som de så frekt hevder, og har truet med ikke å akseptere de britisk nasjonale, oversjøiske passene (BN(O)).

Valg til den lovgivende forsamlingen i Hongkong skulle ha vært i år, men byens leder, Carrie Lam, har bestemt seg for å utsette valget ett år. Hun skylder på koronapandemien. Ikke nok med det: Nå har 12 demokratiforkjempere som ønsket å stille til valg og bli nominert, blitt utelatt fra nomineringen. Blant dem er den kjente demokratiforkjemperen Joshua Wong. De diskvalifiserte personene blir blant annet anklaget for å opponere mot den nasjonale sikkerhetsloven.

7. august sier Joshua Wong velkommen til USAs sanksjoner mot byens toppolitikere. «Hele verden følger med», sier han: «Det er på tide at verden står opp for Hongkong.»

Samme dag melder NTB-AFP-DPA:

USA innfører sanksjoner mot Carrie Lam, lederen for Hongkongs byregjering, samt ti andre representanter for myndighetene.

– USA står sammen med folket i Hongkong, og vi kommer til å bruke våre verktøy og myndigheter for å gå etter dem som undergraver deres autonomi, sier finansminister Steven Mnuchin.

Også politisjefen Chris Tang og justisminister Teresa Cheng rammes av de amerikanske sanksjonene. Alle deres eventuelle goder i USA blir frosset, og det blir strenge restriksjoner mot å gjøre transaksjoner med dem.

President Donald Trump signerte i forrige måned lovgivning som åpner for sanksjoner mot alle som er involvert i Kinas innsats for å frata Hongkong selvstyre med den nye sikkerhetsloven.

Veldig bra av USA.

I mellomtiden forlater aktivister Hongkong. Nathan Law forlot byen og dro til Storbritannia få dager etter at loven kom. Han var en nær kollega av Joshua Wong i en gruppe av opposisjonelle kalt Demosisto. Demosisto ble oppløst bare timer før loven trådte i kraft. Det samme skjedde med noen andre prodemokratiske grupper.

Etter at Nathan Law kom til Storbritannia, har han blant annet deltatt i en amerikansk kongresshøring i en videokonferanse, hvor han har advart mot den «kjølende» virkningen av loven på demokratisk aktivitet. Han har møtt britiske skyggeministre og Hongkongs siste koloniale guvernør, Chris Patten, og han møtte til og med USAs utenriksminister Mike Pompeo da sistnevnte besøkte London. Da fortalte han til Pompeo at Kina kunne bli fristet til å diskvalifisere opposisjonskandidater fra det kommende valget til ny lovgivende forsamling. Og hans spådom slo til: Litt over ei uke etterpå ble 12 aktivister utestengt fra nominasjonsprosessen, som nevnt ovenfor.

Den nasjonale sikkerhetsloven er vagt utformet, og man vet ikke helt hvor grensene går mellom hva som er lovlig og ulovlig. Dette kan være gjort med hensikt for å skape usikkerhet og frykt blant folk, og det fører til at man blir føre var, for eksempel slik at man sletter spor på forhånd av prodemokratisk aktivitet. Mange slettet kontoer på sosiale medier i dagene før loven ble innført, prodemokratiske organisasjoner ble oppløst og aktivister dro til utlandet.

31. juli skriver Nathan Law dette på sin Twitter-konto: Som alle dere andre fant også jeg ut fra nyhetsreportasjer at jeg – sammen med fem andre hongkongere som for tiden er utenlands – er på en liste over ettersøkte personer som har krenket den nasjonale sikkerhetsloven. Jeg har ingen anelse om hva min «forbrytelse» er, og jeg tror ikke det er så viktig. Kanskje er det bare at jeg elsker Hongkong for mye.

Dette er første gang at Hongkong-politiet har brukt de overnasjonale bestemmelsene i den nye, antidemokratiske loven. Her kan man snakke om lovens lange arm med negativt fortegn.
Men heldigvis, har 18 land pr. 6. august sagt opp sin utleveringsavtale med Hongkong, blant annet Storbritannia. Norge har ingen utleveringsavtale med Hongkong.

Hva med pressefriheten i dette «frosne» klimaet? Hongkongs presse har i kraft av «ett land, to systemer»-avtalen kunnet kritisere styresmaktene skarpt. Avisene har derfor blitt flittig lest, og folk har stolt på dem.

South China Morning Post er den ledende engelskspråklige avisa i Hongkong, og leses av millioner utenlands. Den har gitt verden godt kjennskap til både Hongkong og fastlands-Kina. Nå har avisa kommet i hardt vær. I en artikkel i The Atlantic, «A Newsroom at the Edge of Autocracy», er det en skarp kritikk av avisas rolle det siste året når det gjelder dekningen av protestbevegelsen. The Atlantic mener at den er skjev i favør av politiet og myndighetene. En av redaktørene i SCMP svarer at avisa innehar en nøytral posisjon, og han forsvarer denne i en lang svarartikkel 7. august.

«Den vanskeligste posisjonen for ei avis å ta, er midten», sier redaktøren. Man blir angrepet fra alle kanter, tilføyer han.

Men når Hongkong holder på å bli slukt av diktaturet Kina, er ikke midtposisjonen den riktige. Da må man velge å kjempe for ytringsfriheten og demokratiet, og ikke sakte, men sikkert tilpasse seg den udemokratiske, nasjonale sikkerhetsloven. I midten av juli flyttet New York Times deler av sin redaksjon fra Hongkong til Seoul i Sør-Korea på grunn av Kinas nye sikkerhetslov. De skriver at den digitale nyhetsredaksjonen flyttes fordi noen ansatte ikke får arbeidstillatelse. Men kan det være fordi Kina ikke ønsker frie, vestlige mediers tilstedeværelse?

Dette er slutten på «ett land, to systemer». Det gjelder for enkeltfamilier, for skolene og litteraturen, for demokratiforkjemperne, for protestbevegelsene, for dem som stiller til valg, for media, for ytringsfriheten og for demokratiet – kort sagt for alle.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!