Etter den forferdelige eksplosjonen i Beirut, innfant utenriksministeren seg og sa med den største selvfølgelighet  at vi må hjelpe. Unnskyld meg, men med hva? Vesten er helt nedkjørt av pandemien, den økonomiske nedgangen og det som på fransk kalles fatigue, en tretthet som spiser seg inn i marg og ben. Vi har ikke overskuddet til å hjelpe, vi klarer knapt nok hjelpe oss selv.

Er ikke dette nokså innlysende?

Men likevel fortsetter EU, de humanitære organisasjonene og toppnivåpolitikere å snakke som om vi fortsatt har rom til alle som kommer over Kanalen eller Middelhavet. Som om vi fortsatt er de overlegne som har overskudd.

Det er en stor løgn. Coronaen har avslørt at vi befinner oss i en dyp krise, og vi virker å være på vei inn i noe vi bare aner konturene av. Det er ikke bare i USA det er uro og tendenser til opprør.

Vi ser tendenser til at folk sier nei når de blir bedt om å bære flere staur.

Når corona-situasjonen og migrasjonen faller sammen, og blir det for drøyt for lokale. Den direkte fare for smitte får det til å tippe over. Folk klarer ikke mer.

I Tunte på Gran Canaria sperrer lokalbefolkningen gatene fordi myndighetene vil innlosjere enda flere båtmigranter i lokalsamfunnet. Et hundretall har vært der i to måneder allerede. Lokale frykter at nyankomne skal være smittet, men myndighetene forsikrer at de har full kontroll. Men blant 74 som ble innlosjert i Arguineguin var 17 smittet. Det gjør at lokale i Tunte ikke stoler på forsikringene.

Protestaksjon blokkerte for transport av flyktninger&

Myndighetene får det de ber om: De har lagt opp til at folk skal være smittebevisste. Da går det ikke an i neste øyeblikk å snu på en femøring og kaste blår i øyenen på folk. Folk blir forbannet. De merker at myndighetene opererer med forskjellige agendaer.

Lørdag holdt LGBT-bevegelsen demonstrasjon i Warszawa. Folk sto tett i tett. Da var det ok. Dette var de riktige menneskene, slike som Norge og EU støtter og vil at Polen skal omfavne. Norske EØS-penger går til disse gruppene. Vi merket oss at det også var Antifa-symboler blant mengden. Dette er de folkene som har privilegier vi andre ikke har.

People take part in a rally in support of the LGBT community in Warsaw, Poland August 8, 2020. Agata Grzybowska/Agencja Gazeta/via REUTERS ATTENTION EDITORS – THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. POLAND OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN POLAND.

Bent Høie klager på unge mennesker, og nevner Moss, men han tør ikke si at det er blant innvandrere at smitten kommer tilbake.

I Århus oppsto et smitteutbrudd blant bussjåfører. Det var somaliere som hadde smitten med seg på jobb. Hvor hadde de den fra? En kriminell somalier ble drept og hele miljøet skulle delta i begravelsen. Det ble mange mennesker og tett.

De sosiale begivenhetene – bryllup og begravelser blant innvandrere – er smittesituasjoner. Kunne ikke Høie hatt guts nok til å si det?

Det kan se ut som om smittefrykt er den faktor som kan få folk til å gå ut av sitt gode skinn. Myndighetene må forstå at det finnes en x-faktor her som er uberegnelig.

Fortsatt er referenget at vi skal hjelpe, mens det hagler med dårlige økonomiske nyheter. Det er helt umusikalsk. For en gangs skyld har Europa nok med seg selv.

Libanesere har tradisjonelt vært flinke folk og det finnes en stor diaspora som rår over store økonomiske ressurser. Ville det ikke vært naturlig om de stilte opp for sitte fedreland? Saudi-arabiske Aramco hadde nettopp et overskudd på 23 milliarder dollar i andre kvartal. De mangler ikke penger i Midtøsten, men likevel skal vi stille opp?

Libanon ble en gang kalt Sveits ved Middelhavet. Nå har landet sunket så dypt at man må spørre: Lar det seg redde? Hvis et samfunn skal fungere må det finnes et lim, en gjensidig tillit. Den synes borte i Libanon, og de som har ødelagt den heter Hizbollah.

Den virkelig skremmende tanken er at vi er blitt mer lik Libanon på de årene som er gått siden landet ble ødelagt av borgerkrig.

Er det for å døyve denne frykten at Ine Eriksen Søreide snakker så inntrengende om at vi må hjelpe? Er det for å lulle seg inn i forestillingen om at vi fortsatt kan være den store velgjører?

Det er en stor illusjon. En farlig illusjon. Hundretusener av libanesere fortjener ikke å få sine hus sprengt. Men kritikken bør rettes mot Hizbollah, som styrte havnen og trolig lagret raketter der. De var tiltenkt Israel. Beirut og Libanons problemer er av politisk karakter og kan ikke løses med økonomisk hjelp.