Bør vi slutte å betale skatt?

Norge har aldri vært noe skatteparadis, og behøver heller ikke bli det. Men for mange politikere har landet vårt blitt nettopp dét. De glemmer bare én ting: Oljepengene tilhører ikke staten. Det gjør ikke skattepengene dine heller. Staten har ingen penger. Alle pengene tilhører folket. Illustrasjonsfoto: Twitter

Det var en gang et lite provinsland som klatret ut av fattigdommen gjennom landets unike fordeler. Det lyktes, fordi en liten og homogen befolkning inngikk en samfunnskontrakt med ansvarlige, voksne politikere: «Vi forsørger oss selv gjennom hardt arbeid, hvis dere skaper rammebetingelser for industri, shipping og næringsliv. Vi betaler skatt, hvis dere gir oss trygghet og stabilitet gjennom forsvar, politi og offentlig helsevesen.» Den samfunnskontrakten har dagens politikere brutt, så hvorfor skal vi betale vår skatt med glede? Pengene går jo til alt annet enn helse og omsorg for egne borgere.

Gjør din plikt og krev din rett

Få mennesker under 50 forstår hvor fattigslig Norge var langt inn på 1960-tallet. Men heldigvis hadde vi politikere som jobbet målrettet og fokusert for at arbeider- og middelklassen skulle få bedre kår, gjennom å legge forholdene til rette for næringsliv og arbeidsplasser, og appellere til nordmenns dugnadsånd og ansvarlighet. Det skapte et stabilt og velfungerende industriland for skattebetalerne, med penger til et sosialt sikkerhetsnett, ut fra de forutsetningene Norge hadde.

Norge har ikke teknologigiganter, bilindustri eller vilkår for å drive helårs jordbruk. Men vi har endeløst med billig, ren energi, tømmer, fisk, rent vann, flott natur og mineraler. Vi hadde en smart, arbeidsom, homogen befolkning som var vant til tøffe tak og var stolt av sjølberging. Det å ikke forsørge seg selv og sine, var sosialt belastende frem til 1980-tallet.

Frem til 1980-tallet var det også utrolig lett å få jobb i Norge og bidra til fellesskapet. Man bare stakk innom en bedrift og spurte. Ofte kunne man få jobb på dagen hvis man ikke var kresen og fin på det. Har du glemt det? Men så skjedde flere ting: Vi fant olje. Politikerne fant globalismen. Og nordmenn ble bortskjemte.

Olje er en gamechanger – men rikdommen korrumperer

Olje gir både penger og makt, på en måte som ingen andre ressurser kan gi. Det er «money for nothing», og dessverre fungerer det ofte som en lottogevinst: I stedet for å skape velferd og trygghet for fremtiden, skaper det pengefest, korrupsjon og uansvarlighet. Forbausende mange land med store oljereserver er korrupte stater hvor folket og skattebetalerne blir loppet og sitter igjen med ingenting. Hvis du tenker litt etter, forstår du at Norge utrolig nok følger samme retning, selv om samtlige politikere vil benekte det.

Vår shippingerfaring var grunnlaget for offshoreeventyret, og også her måtte vi kjempe mot oddsene og bygge en helt ny og unik industri. Men det er faktisk smart å bruke 100 milliarder hvis du tjener en billion på det. Det kalles «lønnsomhet», og dagens grønne snøfnugg forstår ingenting av det. Selv pressen har glemt det.

Hardtarbeidende folk i offshore-industrien sørget for at pengene for alvor begynte å flomme inn i statskassa etter 1980-tallet, og det endret både landet, folket og politikerne. Myndighetene forsøkte å oppdra folket til å tro at vi fortsatt var det fattige, nøysomme Gerhardsen-Norge – mens de selv begynte å oppføre seg som lottomillionærer. Og hele verden ble invitert til gildet!

Oljeinntektene burde gitt lavere skatter og avgifter. Det stikk motsatte skjedde.

Det er to ting som ofte skjer når nøysomme folk får endeløst med penger – for du ville ikke tro hvor mange lottomillionærer som går konk etter noen år:

De glemmer å være nøysomme og sette «tæring etter næring»
De får dårlig samvittighet over alle tiggerbrevene

Å gi bort penger er en enkel måte å kjøpe seg bedre samvittighet på, fordi man selv sløser med penger. Så for å hindre at nøysomme nordmenn skulle ende som lottomillionærer, bestemte staten seg for at det offentlige skulle ta vare på dine oljepenger. De ble satt i et fond, så du ikke skulle sløse dem bort. Sløsingen skulle politikerne ta seg av. Norges voksne, ansvarlige og nøysomme befolkning ble altså satt under økonomisk administrasjon av Bør Børson d.a.y. For ha én ting klart:

Oljepengene tilhører ikke staten. Det gjør ikke skattepengene dine heller. Staten har ingen penger. Alle pengene tilhører folket. Ok?

For å unngå økonomisk sjokk og sørge for at oljeinntektene kommer kommende generasjoner til gode, innførte politikerne en «handlingsregel» som gradvis skal «fase oljeinntektene inn i norsk økonomi». Men her kommer paradokset:

Når oljefondet vokser, blir summen større og større. Men pengene blir ikke brukt på å la nordmenn beholde mer av sine egne skattepenger og dempe avgiftene. Langt ifra og tvert om: Oljepengene fikk politikerne til å forlange mer skatter og avgifter av arbeiderklassen! Og samtidig innførte de et dobbelt bokholderi, så politikerne selv kunne sløse så mye de ville.

Det stramme budsjettet – og den tøylesløse pengebruken hinsides alle budsjett

Husker du «eldremilliarden»? Neppe.

Det var en stor politisk krangel om en engangsbevilgning på en milliard kroner til å styrke eldreomsorgen i 1990. Det var ikke måte på hvor vanskelig dette var å få til gjennom et stramt budsjett, men til slutt ble daværende helseminister Wenche Frogn Sælegg nødt til å bøye av. Sukk og stønn. Politikerne var rystet. Slik pengebruk var uansvarlig og kunne føre til kollaps i økonomien vår! Det kunne sette en presedens! Nå ville alle kreve en milliard! Handlingsregelen var truet! Alarm!!

Budsjettet og handlingsregelen er verktøyene politikere alltid bruker for å innbille Ola Nordmann at staten er ansvarlig og setter tæring etter næring. Budsjett og handlingsregel er grunnen til at folk ikke får kostbar kreftmedisin, eller at tennene våre ikke er en del av kroppen og offentlig helsevesen. Vi har ikke råd! Budsjettet går ikke opp! Handlingsregelen er truet! Staten ha’kke råd til å bygge veier engang. Det må ekstreme bomavgifter til. Sorry ass, men vi er så fattige her i Norge. Som sagt: Myten om det nøysomme Gerhardsen-Norge holdes ved like.

Men når det kommer til innvandring, integrering, EU-tilpasninger, klimatiltak og offentlige ansettelser og forbruk, så har staten alltid endeløst med penger. Hinsides alle budsjetter og handlingsregler. Rundt innvandring flyter det så mye penger fritt at det regnes som dypt uetisk å få et anslag over hva det koster samfunnet: Å spørre om regnskapstall gjør deg til rasist! Go figure.

Når det kommer til statlige ansettelser og forbruk, er det alltid penger nok. Rundt innvandring og integrering er det ALDRI snakk om innsparing, nedskjæringer eller prioriteringer. Pengene kommer alltid på plass, så mye som enn måtte trenges. Poff, så er pengene der. Uten debatt eller problem. Trylle, trylle.

Det er aldri tryllepenger til våre egne

Staten har pussig nok aldri endeløst med penger til våre egne fattige, eldre, syke eller trengende. Den har ikke tryllepenger til å senke skatter og avgifter for næringslivet og de ansvarlige sliterne som er så dumme at de står opp om morgenen og forsørger resten av landet. Tryllepengene går alltid til utlendinger. Eller elitens adelskap og deres sinnssyke klima-utopier. Eller A-laget med trygge offentlige jobber for livet. Eller til utlandet.

Husker du da bruktbilselgeren Støre ville være statsmann og gni nesa til Solberg i Syria-krisen? Han og Ap presset igjennom at Norge skulle ta imot 10.000 «flyktninger» – som aldri ville vende hjem igjen – til en estimert kostnad av 41 milliarder kroner over tid. Det endte med forlik på 8.000. Men etter at alle oppdaget at majoriteten av «flyktningene» var unge, stridsføre menn uten ID, rett fra IS-land, har ingen lenger snakket om det. Det ble for pinlig, for det avslører den korttenkte dumskapen som herjer på Løvebakken.

Faktum er krystallklart nå: Politikere kan i praksis bruke så mye penger de vil, på hva de vil, helt etter innfallsmetoden, og helt utenfor budsjettet. De har alltid råd, og forsikrer at det ikke vil gå ut over noen. Akkurat som i Sverige. Det politikerne har oppnådd med sløsefesten sin, er å vise oss skattebetalere at budsjett og handlingsregel i realiteten er bullshit. Bortforklaringer, så du skal holde kjeft og bla opp til skatter og avgifter uten å bruke hodet. Du blir svindlet – og sitter igjen med smuler.

Det offentlige Norge med en endeløs sløsefest – på din regning

Det offentlige Norge har blitt hekta på praktbygg til milliarder. Antall offentlige ansatte er ekstremt mye høyere enn i andre land – men selv om de er overbemannet, vil konsulentbruken i det offentlige tangere 10 milliarder i 2020. Verdens største statlige forvaltning per kapita har fortsatt ikke nok folk!

Innvandringen fra islambeltet koster oss et sted mellom 40 og 250 milliarder i året. Ingen er enige om tallene, for viljen til å innrømme katastrofen er ikke til stede. Ingen skal få vite sannheten om denne enorme pengebruken som bare fører til ytterligere kostnader.

Staten sløser bort ca. 35 milliarder på bistand hvert år for å skape korrupsjon i andre land, og det er alltid råd til mer, selv om pengene i praksis ikke endrer noenting, og skaper både korrupsjon og en industri av «hjelpearbeidere» som lever fett på statens regning

De såkalte klimatiltakene er nå oppe i 40 milliarder eller så i året. De har null effekt eller betydning, og gjør det stadig vanskeligere å drive lønnsom næringsdrift i dette landet.

NAV har passert 500 milliarder, fordi det strømmer på med fattigfolk fra hele verden, som ønsker uføretrygd og har full rett til å hente resten av slekta hit. For det er alltid råd til flere «familiegjenforeninger», ikke minst for «enslige mindreårige uten familie», som alltid viser seg å ha plenty skjeggvekst og familie likevel.

Og når velferdssystemet i Sverige kollapser, vil folk derfra også strømme til Norge. Ingen vil nekte dem det, og ingen vil snakke om budsjett. Du skal betale for dét også. Er du klar? For myndighetene er ikke klare. De har ingen beredskapsplan på lur, som de heller ikke hadde for pandemien som alle visste måtte komme før eller senere.

Og hva har koronakrisen kostet av tryllepenger? Så langt har vel Erna tryllet frem rundt 400 milliarder, omtrent over natten. Det er 400 ganger så mye som eldremilliarden som truet norsk økonomi og budsjettet.

Samtidig har staten tapt over 25 milliarder i bilavgifter på å gi folk anledning til å kjøpe luksus-elbil uten å betale en krone til fellesskapet. Elbilfolket elsker det, og driter i fattigfolket som bare har råd til bruk av fossilbil og dermed må betale mer i skatter og avgifter. – Føkk dem. Føkk alt og alle, bare jeg har det lett og føler meg vel.

Der har du dagens Norge: Splittet, egosentrisk og virkelighetsfjernt.

Politikerne har glemt arbeiderklassen

Og hva har vi skattebetalere igjen for denne utviklingen? Hvorfor betaler vi egentlig skatt når alt vi får igjen er høyere skatter og avgifter, og alle andre velter seg i stadig høyere lønninger og luksus på vår regning? Hva får du igjen for det? Et helsevesen på sparebluss, et NAV for utlendinger og en elite som bare tenker på seg selv og utlendinger. Hvorfor betaler du skatt? Hvor ble det av samfunnskontrakten med skattebetalerne?

Jeg har alltid næret en beundring for Einar Gerhardsen og Carl I. Hagen, samt – i det siste – for Trump: Disse tre deler samme «gammeldagse» kongstanke: Kutt offentlig sløsing og gi arbeidsfolk verdighet, jobb og trygghet tilbake gjennom et sterkt næringsliv og nasjonalt samhold. Drain the swamp. Det er dét bølgen av nasjonal folkepolitikk i Vesten handler om: Gi folket og skattebetalerne makta tilbake, og gi oss noe igjen for innsatsen!

Trump er ikke president for Kina og kinesere, Hagen var ikke politiker for eliten og konsulenter, og Gerhardsen var ikke statsminister for Pakistan og pakistanere. Erna Solberg, derimot, har jobb for FN og er lommebok for hele verden. Burde hun ikke heller jobbe for Norge og nordmenn? Prioritere skattekutt, rammebetingelser for næringslivet, incentiver for å føde nye, norske skattebetalere, og gi folk noe igjen for strevet?

Det nøysomme Gerhardsen-Norge er borte for lengst, men prinsippet lever

Av skatter og avgifter blir vi tynget ned, mens eliten velter seg i reiser og luksus, trygge jobber for livet og kostbare praktbygg og «visjoner» for å bekrefte sitt eget oppblåste ego. Men hva har DU igjen for et nytt og større regjeringkvartal?

Hva får du igjen for enda flere falske «flyktninger» og mer bistand? Egentlig? Politikerne får priser, anerkjennelse og go‘følelsen. Men what‘s in it for you? Og kan du komme på noe bedre og viktigere å bruke klimapenger og enorme vindkraftsubsidier på? Hva med tannhelse eller noe sånt? Kunne dét vært noe?

Hvorfor betaler vi egentlig skatt til dette gjennområtne systemet, hvor alle prioriteringer har forsvunnet – og alt du får igjen, er naboer med ukultur, veier med bompenger, strømregning med nettleie, pensjonskutt og en fastlege som knapt har tid til deg?

Bør vi slutte å betale skatt, siden politikerne ikke klarer å holde fokus på den opprinnelige samfunnskontrakten? For hvorfor skal vi betale med glede når politikerne gladelig søler bort alt sammen på alle andre enn oss? Bør vi sette skattepengene på sperret konto og sette det offentlige under administrasjon?

Ja, kanskje det. Når jeg blir statsminister, skal sumpen dreneres fra dag 1. Vi kan ikke fortsette inn i denne blindgaten. Da ender vi som nok en failed state. Det er på tide å velge politikere som jobber for deg og Norge. Ikke for seg sjæl.

Snart kommer Kent med en ny bok. I mellomtiden kan du som leser og deler våre saker kjøpe en av våre mange andre viktige og interessante bøker, eller eventuelt sende oss en slant. Vi sløser ikke med pengene!

Kjøp Halvor Foslis bok her!